På denne ukas Politisk Pub sto det USA på menyen.
Kvelden, som ble arrangert i samarbeid med Tankesmien Agenda, ble gjestet av USA-ekspert Hans Olav Lahlum, som snakket om duellen mellom Donald Trump og Kamala Harris – duellen om Amerika.
Med bare sju dager igjen til presidentvalget, tok Lahlum de oppmøtte med seg gjennom analyser av både det som har skjedd og det som kan skje.
Hvem vinner valget?
– Det er snakk om så små marginer. Sju delstater skal avgjøre dette valget, og begge kan vinne alle sju. Det er færre vippestater enn før. Reagan vant 49 av 50 delstater i 1984, Clinton vant 32 delstater i 1992. Det er helt utenkelig å få en slik type bevegelse i dag. Mange stater er helt trygge nå.
– For å sette det på spissen: hvis Trump får 48 % av velgerne, kan han vinne alle. Får han 46 %, kan Harris vinne. Det kommer til å bli veldig små marginer.
---
Dette er Politisk Pub
- Politisk Pub er en lavterskel møteplass for alle som er opptatt av samfunnsspørsmål. Arrangementet er åpent for alle.
- Arrangementene er del av et samarbeidsprosjekt mellom arbeiderpartilagene på Grünerløkka og bydelsutvalgsgruppa, med Dagsavisen som mediepartner.
- Arrangementet holdes på Shamrock Pub i Oslo hver onsdag klokken 18.00 fram til 13. november.
- Aldersgrense: 18 år.
---
Lahlum har likevel en formening om hvem som ender opp som vinner av presidentvalget.
– Det er noe som bekymrer meg, men hvis jeg måtte satse penger, så hadde jeg nok satset på Trump.
Det handler spesielt om valg av visepresidentkandidat og hvordan det kan påvirke stemmegivningen i avgjørende vippestater. Pennsylvania er den viktigste vippestaten, og der er guvernøren Josh Shapiro, som potensielt kunne blitt valgt som visepresidentkandidat. Shapiro har uttalt støttet Israel. Det kunne hatt skapt utfordringer med å vinne en annen svingstat, nemlig Michigan.
– Palestina er en utfordring for Demokratene. Det er mange velgere av arabisk avstamning i Michigan, så hvis Harris hadde valgt Shapiro hadde de mistet mange velgere der.
– Skal du sette deg inn på vippestater eller en velgergruppe? Velger du en visepresident for å sikre valgseieren, eller fordi du ønsker å ha den visepresidenten fremover? Hun likte Walz bedre.
Les også: Bøker om USA og valget 2024 (+)
Kamala-ballongen
– Lufta virker til å være på vei ut av Kamala-ballongen her rett før valget. Hva tilsier at meningsmålingene er feil?
– I 2022 fikk demokratene en uventet oppsving på meningsmålingene. Trump hadde vært egenrådig opp mot resten av i republikanerne. Da så vi en tydelig tendens til at folk ble lei av Trump, og et betydelig oppsving til demokratene på slutten. Det kan man glede seg over.
– Harris var like upopulær som Trump da valgkampen begynte. Nå misliker 46 prosent Harris, mens 53 prosent misliker Trump. Han har ligget imponerende stabilt på 52–53 prosent. Det er en stor fordel for Harris å ha med seg inn i et personvalg. Tallene med hvor mange som liker eller misliker kandidatene er ganske gode indikasjoner.
– Grepet om kvinnelige velgere er sterkt hos Harris, og det er flere kvinnelige velgere enn mannlige i USA. Matten er bedre for Kamala enn det var for både Biden og Hillary Clinton. Sist valg trengte Biden over 3,5 prosentpoeng mer enn Trump for å vinne. Harris trenger bare 1,5 prosentpoeng. Demografien i valgmannskollegiet har svunget i favør for Demokratene, men Trump kan fortsatt vinne på et mindretall.
Les også: Trumps og Putins fascisme: – Den sterkes frihet brukes til å kue den svake (+)
USAs fremtid
– Hva vil Trump gjøre med USA om han vinner?
– Usikker. Jeg er mindre bekymret enn andre for Project 2025. Trump er impulsiv og ekstremt selvsikker.
Selv om det er noen likhetstrekk mellom Trump sin politikk og Project 2025, et dokument utviklet av den konservative tankesmia Heritage Foundation, er ikke Lahlum sikker på hvor mye Trump vil la seg styre.
– Vi kommer til å merke det mest hvis Trump blir president. Han gjorde jo en del grep som president for å beskytte USAs egen industri. Han har vært offensiv på å ta dette et steg videre, som er skummelt for verdenshandelen og kan resultere i krevende situasjoner. Sikkerhetspolitisk må man grunnleggende forstå at Trump ikke er politiker; han er entertainer og forretningsmann. Trump har ikke vært mot at USA skal ha baser i allierte land, men vi skal tjene penger på det. Han vil ikke bruke penger på å beskytte andre land.
Lahlum ser ikke grunn til optimisme for USA.
– Absolutt ikke. USA kommer til å være dypt polarisert gjennom 2020-tallet. Hvis Trump blir valgt, blir demokratiet veldig utfordret de neste fire årene. Men du har veldig mange grunnlovsfantaster i USA, og selv om den saken med immuniteten til presidenten var litt rar, har rettsvesenet tatt testen. Institusjonene i USA er motstandsdyktige. Trump kan ikke endre grunnloven på fire år.
Det amerikanske demokratiet har hatt sine opp- og nedturer, men selv om de har hatt ekstremt polariserte perioder før, har de alltid kommet seg videre, sier USA-eksperten.
(Politisk pub arrangeres av Grünerløkka Arbeiderparti med Dagsavisen som mediepartner. Dagsavisen har redaksjonelt ansvar for de politiske debattene.)
Les også: Trump har vært en maktfaktor i sitt eget «hvite hus»: – Svært uvanlig (+)
Les også: Slik preger rasisme politikken i USA: – Trump vil skru klokken tilbake (+)
