Norske elevers fravær fortsetter å øke både i grunnskolen og på videregående skole, viser nye tall fra Utdanningsdirektoratet (Udir).
Svakere læringsresultater, dårligere trivsel, økt mobbing i skolen og endret grensesetting fra foreldre blir listet opp som grunner hos direktoratet og politikere. I tillegg trekkes ettervirkninger av koronapandemien fram som en faktor som kan ha skyld i det økte fraværet.
Psykologiprofessor og forfatter Ole Jacob Madsen ber om at man også ser på skolens innhold og krav, og ikke skyver ansvaret over på foreldrene og barna.
– Mitt klare inntrykk er at forklaringen om at vi har fått en generasjons bomullsbarn, der dagens foreldregenerasjon syr puter under barnas armer, kommer igjen og igjen, særlig blant godt voksne folk, sier Madsen, som også er medforfatter av boken «Skolevegringsmysteriet».
– Det er en populær forklaringsmodell som jeg mistenker ikke forklarer så veldig mye, og overdrives veldig.
Han får støtte Maiken Marie Jordal, som forsker på skolefravær ved Høgskulen i Volda:
– Jeg mener at det er ulogisk at en hel generasjon barn plutselig tåler mindre og at det finnes noe slikt som en generell foreldrestil som bidrar til dette, sier hun.
– Antakelig er det lettere å gjøre noe med problemet om vi ser på skoleinstitusjonen, som er det disse barna faktisk har til felles, sier hun.
– Ingen enkle forklaringer på økt fravær
I september skrev Madsen og Jordal et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad der de gikk ut mot kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns (Ap) utspill om at foreldrene holdt barna hjemme av for enkle grunner, som skapte dårlige holdninger inn i arbeidslivet.
«Vi er bekymret for at hun i stedet for å ta ansvar for et økende fravær velger å sparke nedover på foreldre som ønsker seg alt annet enn å være hjemme med barn som verken spyr eller har feber», skrev Madsen og Jordal.
Madsen mener Nordtun fremstår mer nyansert når hun kommenterer de nye tallene fra Udir, men mener samtidig at man må se mer på innholdet i norsk skole.
– Det virker som at man velger koronapandemien som hovedforklaring, at det ga et endret atferdsmønster. Det er godt mulig det har påvirket hvordan man tenker om skolefravær og grunner til å være hjemme, men det er ikke hele grunnen, sier han.
Jordal mener økende fravær sjeldent har enkle forklaringer.
– For politikere, som sitter med ansvaret for å forvalte dagens skole, kan jeg forstå at det er fristende å forklare økt fravær med dagens barn og foreldre. Tendensen med å peke på foreldre som hovedårsak til problemer i skolen er ikke ny, sier hun, og sier at forestillingen om overbeskyttende mødre som årsak til skjøre barn som ikke takler livets utfordringer kan spores tilbake til 60-tallet.
Selv mener hun at slike forklaringer altfor lenge har fått dominere i skolefraværsfeltet.
– Jeg ser på dem som populistiske og ansvarsfraskyvende forklaringer som på sett og vis får leve sitt eget liv gjennom å stadig bli reprodusert i nye former og på nye problemer, sier hun.
Les også: Hvem styrer i norsk skole?
– Frykt, skyld og skam på skolen
Jordal sier hennes inntrykk er at både foreldre og barn i utgangspunktet tar skolegang for gitt, og at de lever med visshet om at skolen har blitt stadig viktigere for barnas muligheter i fremtiden.
– Det å streve med skoleoppmøte skaper derfor kriser og uholdbare situasjoner både for barna og foreldrene deres, sier hun, og forklarer at hennes forståelse er at verken barn eller foreldre tar lett på en slik situasjon.
– Det siste de trenger er narrativer i tiden som mistenker dem for å gjøre nettopp dette. Derimot ser jeg foreldre som ofte gjør alt i sin makt til å fremme skoleoppmøte for barna sine og barn som føler frykt, skyld og skam når de ikke mestrer skole.
Utfordring for introverte
Hun sier at hennes inntrykk, etter å ha jobbet på skolefravær-feltet i flere år, er at de elevene som strever med å møte på skolen opplever utrygge miljø, mobbing eller få, nære venner.
– Dagens skole kan være utfordrende for dem som er introverte, dem som blir overveldet av for mange inntrykk, dem som opplever skolen som kjedelig eller for vanskelig, og dem som blir stresset av å hele tiden måtte prestere og bli evaluert. Disse kan over tid utvikle psykiske og fysiske symptomer og atferd som etter mitt syn ofte blir lite forstått eller feiltolket som problemer og årsaker i seg selv.
– Vi kan ikke endre en hel generasjon barn til å tåle mer gjennom å oppdra foreldrene deres, men vi har mulighet for å gjøre noe med rammer og organisering av skolen.
Les også: Malkenes om skolen: – Vi har latt oss dominere av OECD i for stor grad
– Gjør skoledagen vanskelig
Madsen sier han ser på fraværet som en respons hos mange unge at de må være i skolemiljøer som de opplever ikke er bra for dem, og at fraværet kan være en måte å beskytte seg selv på.
Han trekker fram eksempler som mangel på tilrettelagt opplæring grunnet for store klasser, ressursmangler, dårlig kommuneøkonomi, mobbing og sosial utestenging og barn med ADHD, autisme eller lignende diagnoser.
– Det er noe med skoleutviklingen som gjør skoledagen vanskelig for slike grupper, sier han.
– Det er mer og mer vekk fra mindre skoler, og over til sentraliserte, større ungdomsskoler med opp mot 1000 elever. Det er store åpne bygg, som er oversiktlig, men med høyt støynivå og et sosialt ubehag ved å alltid bli sett og iakttatt av andre. Det er krevende å være i, sier han.
– Hvordan kan man snu trenden?
– Det er ikke lett å peke på en ting, men jeg tror jo dette i stor grad må ses i sammenheng med ressurssituasjonen i skolen, sier Madsen. Færre elever per lærer kan øke trivselen, mener han, og han ønsker velkommen den siste stortingsmeldingen om mer praktiske fag med varierte aktiviteter.
– Det kan gjøre at flere elever opplever mestring, i stedet for en skole som dyrker mer teori for morgendagens kunnskapsarbeidere, sier han.
Les også: Rødt om PISA-skolen: – Jeg blir helt svett
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast (+)
Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
