Nyheter

Statsforvalteren: Deler av Drammens flyktningvedtak bryter Grunnloven

Deler av det kontroversielle vedtaket i Drammen kommune om å kun ta imot ukrainske flyktninger bryter Grunnloven, ifølge statsforvalteren. Frps Jon Helgheim er sterkt uenig.

– Kommunestyret vedtok 13. februar at kommunen skal ta imot 125 flyktninger. Vedtaket har et punkt der de ber om at de som bosettes skal være ukrainere. Vi har kommet til at dette punktet er i strid med diskrimineringsforbudet i Grunnloven og likestillings- og diskrimineringsloven, skriver statsforvalteren i Oslo og Viken i en pressemelding.

Tidligere i vinter vedtok kommunestyret i Drammen, med Frps, Høyres og KrFs stemmer at de kun ønsker å bosette ukrainske flyktninger. Punkt 5 i vedtaket var formulert slik:

«Kommunestyret mener vi i dagens situasjon med krig i våre nærområder, er forpliktet til å prioritere flyktninger fra Ukraina. På denne bakgrunn ber kommunestyret om at Ukrainske flyktninger bosettes.»

– Saken har tydeliggjort viktigheten av at vi ikke bør sette ulike grupper flyktninger opp mot hverandre. Jeg tar vedtaket til etterretning, og er glad for at det nå er konkludert, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) til NTB.

Les også: Undersøkelse: En av tre støtter omstridt flyktningvedtak

Bryter Grunnloven

Vedtaket skapte mye debatt, og i februar ble vedtaket sendt inn til statsforvalteren for lovlighetskontroll. Vedtaket om å be spesifikt om å få bosette ukrainske flyktninger, altså punkt 5 i vedtaket, er blitt kjent ugyldig, fordi det bryter med grunnloven og likestillings- og diskrimineringsloven.

– Statsforvalteren har i vedtak datert 9. april 2024 kommet til at punkt nr. 5 i vedtaket er i strid med prinsippet i Grunnloven § 98 om likhet og ikke-diskriminering, og § 6 i likestillings- og diskrimineringsloven som forbyr diskriminering. Vi mener at denne delen av vedtaket innebærer en direkte forskjellsbehandling basert på nasjonalitet, og at forskjellsbehandlingen ikke har et saklig formål, jf. likestillings- og diskrimineringsloven §§ 7 og 9, skriver statsforvalteren i pressemeldingen, før de presiserer:

– Statsforvalteren opphever punkt nr. 5 i vedtaket som ugyldig, jf. kommuneloven § 27-3 fjerde ledd. Vedtaket om å ta imot 125 flyktninger blir dermed stående, men uten punkt nr. 5. Dersom kommunestyret ønsker å endre innholdet i de resterende vedtakspunktene, legger vi til grunn at det kan skje innenfor de frister IMDi har satt for tilbakemelding.

Les også: Den kriminelle familien slapp unna gang på gang: – Jeg trodde aldri de skulle bli tatt

Avviser diskriminering

Kommunestyrerepresentant i Drammen Frp Jon Helgheim sier til Dagsavisen at han er sterkt uenig i konklusjonen til statsforvalteren.

– Vi hadde et saklig, godt begrunnet vedtak med en forutsetning for å kunne motta 125 flyktninger i år. Når staten tar bort deler av vedtaket sier de samtidig at de ikke ønsker Drammens bidrag, sier Helgheim.

Han mener kommunestyret da må se på nytt om de ønsker å bosette 125 flyktninger i det hele tatt.

– Vi må se på antallet på nytt. Om det blir null eller noe annet gjenstår å se, sier Helgheim.

Han er sterkt kritisk til at statsminister Jonas Gahr Støre tidligere i vinter uttalte at vedtaket fra Drammen kommunestyret ikke var lovlig. Helgheim mener det har lagt tydelige føringer for statsforvalterens konklusjon.

– Jeg sliter med å ha full tillit til denne prosessen, når statsministeren på dag én forhåndskonkluderte med at vedtaket var ulovlig. Da er det vanskelig for statens underordnede å komme med en annen konklusjon. Men nå må vi forholde oss til vedtaket som er gjort. Vi har ingen ankemulighet. Vi tar til etterretning at staten ikke ønsker Drammens bidrag til å bosette på den måten vi mener er riktig, sier Helgheim.

Avdelingsdirektør Hege Skaanes Nyhus i juridisk avdeling hos statsforvalteren i Oslo og Akershus avviser Helgheims anklage.

– Vi har gjort en grundig juridisk vurdering, slik vi alltid gjør – helt uavhengig av statsministerens uttalelse, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

Dagsavisen har også kontaktet statsministerens kontor om anklagen fra Helgheim, men foreløpig ikke fått svar.

Tidligere i april viste en meningsmåling Norstat gjennomførte på oppdrag fra Dagsavisen at 34 prosent av nordmenn støtter at kommunene kan velge selv hvilken landbakgrunn flyktningene de bosetter har.

– Jeg synes det er veldig interessant at såpass mange ser ut til å støtte det vi i Drammen Frp fikk igjennom, sa Helgheim til Dagsavisen da.

Les også: Putin «måtte» ta Krim. Russland-ekspert gir svar på hvorfor

KrF er lettet

Da vedtaket om å kun ville bosette ukrainske flyktninger ble vedtatt tidligere i vinter skjedde det med KrFs støtte i kommunestyret. Men KrFs gruppeleder Turid Thomassen var samtidig tydelig på at hun selv var sterk motstander av vedtaket, som hun mente var diskriminerende.

I dag er Thomassen lettet.

– Hovedårsaken til at jeg var med på vedtaket var nettopp for å få statsforvalterens vurdering. Det er viktig nasjonalt å få avklart hva kommunen har lov til og ikke. Jeg har hele tiden ment at dette var et diskriminerende vedtak, og føler en enorm lettelse nå, sier Thomassen til Dagsavisen.

Hun er ikke enig med Helgheim i at flertallet i kommunestyret nå må ta en ny runde på om de ønsker å bosette 125 flyktninger i år i det hele tatt, når de ikke får lov til å kun prioritere ukrainske flyktninger.

– Jeg tenker at antallet er vi ferdige med å diskutere. Vi ble enige om å bosette 125 flyktninger i 2024, og jeg håper det punktet står seg. KrF har en forventning om at vi nå stryker punkt 5 i vedtaket, men at resten av forslaget opprettholdes, sier Thomassen.

Ordfører i Drammen, Kjell Arne Hermanssen, skriver følgende i en SMS til Dagsavisen tirsdag formiddag:

– Vi er orientert om statsforvalterens beslutning og tar den til etterretning. Nå vil kommunedirektøren komme tilbake til kommunestyret med en ny sak, og så skal vi diskutere den politisk. Hva som blir utfallet av neste behandling er for tidlig å si, skriver Hermanssen.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)


Nyeste fra Dagsavisen.no: