Politikk

Tre kriser som henger sammen. Det er venstresidas utfordring, mener SV-Kaski

Slutt med sjølpisking, gå heller ut og verv Gaza-aktivister. Det er Kari Elisabeth Kaskis vei videre for venstresida.

Det går an å påstå at Kari Elisabeth Kaski har ansvaret for å holde venstresida samlet. I det minste er det hun som er forhandleren, når regjeringa til Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal lage budsjettforlik med SV. Det går vel an, hvis man skal være litt streng, å kalle de møtene siste rest av det rødgrønne samarbeidet på Stortinget.

Og det funker bra, synes hun.

---

Veien videre for venstresida

  • Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for?
  • Venstresida taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresida.
  • «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt. Vi har mange gode enkeltsaker som jeg er stolt av. Men det tydelige prosjektet og fortellingen om hvor vi skal – den er vi nødt til å bygge, har AUF-lederen sagt.
  • Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresida?
  • Dagsavisen snakker med spennende stemmer for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk.
  • Les flere saker i serien «Veien videre for venstresida».

---

– Jeg synes jo det går veldig bra, og at vi i SV har fått veldig store gjennomslag. Større enn jeg tror vi hadde fått i regjering. Både konkrete penger her og nå, som økninger i barnetrygda, men også på langsiktige ting, som å utvide velferdsstaten, avkommersialisering og bygging av grønn industri. Det er masse vi ikke får til, men ingen får til alt.

– Hvordan er den forskjellen? På å være med i regjering og å stå utafor?

– Det er jo ting du bare kan gjøre skikkelig hvis du sitter i regjering. Men vi har prioritert å drive gjennom noen velferdsendringer utenfra. I politiske gjennomslag tror jeg jo vi får mer. Vi skal ha et sett med gjennomslag for å kunne støtte regjeringas budsjett. Da kommer vi jo til å stemme for et budsjett der det er politikk vi ikke støtter. Men vi får ting, for å kunne gjøre det.

– Men danner ikke inntrykk av samla venstreside?

– Jeg mener vi har kommet nærmere hverandre gjennom forhandlingene. Vi har blitt bedre kjent, forstår hverandre bedre, funnet intensjonene bak politikken og hvor de ulike smertetersklene går. Og vi har hatt gode forhandlinger uten masse spill i media som de borgerlige alltid driver med. Så er det jo ikke gitt at vi får det til neste gang.

– Skjønner. Hva er din viktigste kampsak?

– Den aller viktigste saken er å løse klimakrisa, som er en eksistensiell trussel. Det er den aller viktigste saken, men den henger tett sammen med andre kriser i vår tid. Som ulikhet og behovet for mer internasjonal solidaritet. Venstresidas viktigste sak må være å møte de tre krisene, som henger sammen.

– Hvordan går det, da?

– Venstresida er flink til å piske seg sjøl. Man bruker kanskje mye tid på det. Nå er vi på et punkt hvor det er viktig at vi ser framover. At vi tør å være visjonære på hva slags forandring vi skal få til. Med utgangspunkt i verden sånn vi ønsker at den skal være. Det er viktig at vi er opptatt av de store sakene, og kan legge bort noen av de mindre sakene.

– Hvilke bør man legge bort?

– For å ta et eksempel: Nå er det en aktuell debatt om et pliktår for norsk ungdom. De har vært gjennom en pandemi. De frykter å få dårligere råd enn foreldrene sine, og måtte jobbe mer. Det er krig i verden. Og så er det noen som har lyst til å tvinge alle til å ha et pliktår! La oss heller bruke tida på å vise hvordan vi skal lage en bedre verden.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

– Hva er venstresidens viktigste utfordring?

– Å mobilisere folk. Det er et veldig stort folkelig engasjement nå, vi har merket det i protestene mot Israels krigføring i Gaza. Venstresida må kanalisere det engasjementet til en folkebevegelse for forandring. Vi må gi det retning. De folka må mobiliseres, og det er bare et år til valget.

– Så du vil verve Gaza-aktivistene?

– Haha, ja! Verve de, og skape tettere bånd mellom det engasjementet og politikken som blir gjennomført. Jeg er redd for sinnet det kan skape om folk ikke ser noen effekt etterpå.

– Hva bør være venstresidas neste store prosjekt?

– Det blir helt avgjørende at vi lykkes med omstillinga fra å være oljenasjon til å bli en grønn klimanasjon. Det er bare venstresida som kan lykkes med den omstillinga, på en måte som sikrer folk lønn og pensjon og arbeidsvilkår og at ulikheten ikke vokser gjennom det. Og det må skje i neste stortingsperiode. Nå øker overskuddet i næringslivet. Kapitaleiere sitter igjen med stadig større andel, samtidig som sykehusene forvitrer. Det skjer mens venstresida styrer, og det er altfor dårlig.

Demonstrasjon ved Ullevål sykehus.

Les også: Putin «måtte» ta Krim. Russland-ekspert gir svar på hvorfor

– Hvordan ser du for deg morgendagens samfunn?

– Det er et samfunn uten klimagassutslipp, hvor vi har lykkes med den grønne omstillinga. Hvor forskjellene er mindre enn i dag, og formuen er samla på flere hender. Og der vi finner tilbake til noe av etterkrigstidas vilje til statlig styring.

– Du drømmer om Gerhardsen!

– Man skal ikke romantisere for mye over etterkrigstida. Men vi er i en annen tid nå enn for ti år siden. Det vil kreve mer stat, og det må kombineres med frihet for folk. Det får man ikke når forskjellene blir for store.

---

Kari Elisabeth Kaski (36)

  • Stortingsrepresentant for SV, som sitter i finanskomiteen. Kommer fra Kirkenes i Finnmark.
  • Har tidligere vært medlem av sentralstyret i Natur og Ungdom, og nestleder i Zero.
  • Var partisekretær i SV fra 2015 til 2017. Mange trodde hun ville stille som partileder etter Audun Lysbakkens avgang, men trakk seg fra lederkampen i 2023.

---

– Du har vært både Natur og Ungdom-aktivist og på Stortinget. Hvor får man oppnådd mest?

– Vi trenger sivilsamfunnet og aktivister. Både de som demonstrerer utenfor stortinget og de som bruker mest tid på saksinnsyn. Så trenger vi de som er inne på Stortinget. Vi får til mye mer enn jeg trodde da jeg var på utsida, også i opposisjon. Man trenger sivilsamfunnet som tenker ut nye politiske krav, og så trenger du folkevalgte til å pushe det gjennom. Det har faktisk noe å si. Det nytter, og det skjer ting. Men det skjer mer når det er press utenfra.

– Går dette bra til slutt, tror du?

– Ja. Jeg er grunnleggende optimist, og en feil venstresida i Norge gjør er å svartmale mer enn det er grunnlag for. Mange føler jo at det går tross alt ikke så verst. Det er store utfordringer, men jeg tror vi klarer å løse dem hvis vi jobber på.

– Det er mye gærent i verden, altså. Ikke bare klimakrise, men også Putin, Trump, krig og faenskap?

– Ja, det har på et vis gått i utforbakke. Jeg er i en generasjon som fikk noen sweete år med murens fall og sånt. Men det er mye som går i riktig retning også. Det finnes positive spor. Men vi må ta fascismens framvekst på alvor. Det er helt reelle trusler vi må ha løsninger for. Men på en måte som gir folk håp, ikke fortvilelse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les mer i serien «Veien videre for venstresida»:

– Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet, sier Mímir Kristjánsson (+)

– Venstresida må gjenkjenne den nye arbeiderbevegelsen, sier Hatem Ben Mansour (+)

SV-leder Kirsti Bergstø: Venstresida kan vinne, hvis den bare står sammen (+)


Nyeste fra Dagsavisen.no: