Nyheter

– Så lenge vi ligger så lavt, er det ikke nok folk i Norge som har tillit til oss

Nestleder Tonje Brenna sier som de ville sagt det i «Kompani Lauritzen»: Nettopp i motgang er det viktig at Arbeiderpartiet blir den beste versjonen av seg selv.

– «Arbeiderpartiet er et vakkert parti», sa tidligere partisekretær i Ap, Martin Kolberg, i et intervju i denne serien. Er du enig med ham i det?

– Ja, jeg syns også det er «et vakkert parti», fordi Arbeiderpartiet er et helt annerledes parti enn alle andre. Det tilhører en bevegelse. Det et stort kompromiss mellom ulike deler av befolkningen som kan ha et ulikt utgangspunkt, og kan ønske seg ulike ting, men som likevel klarer å finne fram til pragmatiske løsninger som gagner de mange. Partiet tar også opp i seg en stor og sterk fagbevegelse, solidaritetsbevegelsen og barn og ungdom i Framfylkingen og AUF. Dette til sammen utgjør en kraft som andre partier ikke har. Et stort og sterkt Arbeiderparti er jo et parti som klarer å ta opp i seg helt vanlige folks bekymringer og uro, uten å bli et parti for bare særinteressene. Der mener jeg at vi skiller oss ut fra partiene både til høyre og til venstre for oss. Vi er ikke et særinteresseparti, vi er parti for de mange. Det er bra med uenighet og debatt, at meninger brytes og brynes mot hverandre.

– Du vil ha dynamikk og motstand?

– Dynamikk og motsetninger. Jeg mener at det er bra med uenighet og debatt, og jeg tror at det er i det uenighetsfellesskapet de beste løsningene ligger.

– Så det er bare sunt å krangle litt av og til?

– Jeg mener politisk debatt er veldig sunt. Om noe, så skulle vi hatt mye mer av det. Det er jo et dilemma for oss at mediene elsker å framstille det som om alt er maktkamp og konflikt også når det er reell politisk debatt, men vi må holde fast ved målet om å ha mest mulig takhøyde og politiske diskusjoner internt hos oss. Det tror jeg er veldig sunt.

Les også: Tusenvis av fattige nordmenn vil miste bostøtten og ekstra strømstøtte

---

Veien videre for venstresida

  • Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for?
  • Venstresiden taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresiden.
  • «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt. Vi har mange gode enkeltsaker som jeg er stolt av. Men det tydelige prosjektet og fortellingen om hvor vi skal – den er vi nødt til å bygge, har AUF-lederen sagt.
  • Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresiden?
  • Dagsavisen snakker med spennende stemmer for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk.
  • Les flere saker i serien «Veien videre for venstresida».

---

– Hvis du ser Ap sammen med hele den brede venstresida: Hvordan syns du det står med venstresida akkurat nå?

– Vi har jo lagt bak oss et kommune- og fylkestingsvalg i 2023 hvor folk i Norge egentlig trenger fellesskap mer enn på lenge, men har i stort likevel sagt at det fellesskapet venstresida tilbyr, ikke er det de vil ha. De vil ha andre løsninger og andre typer fellesskap. Det er et problem for Arbeiderpartiet, det er et problem for venstresida, og så blir det i enden av det, et problem for folk i Norge. For det betyr at vi vil få en mindre rettferdig skattepolitikk og en klimapolitikk hvor vi ikke inviterer folk med på omstillingene. Vi får en mindre solidarisk internasjonal politikk, vi får svekka arbeidstakerrettigheter, vi får oppstykking av velferden i stedet for at vi styrker den. Akkurat nå er det venstresida som taper på at høyresida har større oppslutning. Men i det lange løp er det folk i Norge som taper på det.

– Den samme Martin Kolberg sa i intervjuet med Dagsavisen at når Arbeiderpartiet jevnlig over har målinger på under 20-tallet, og folk ikke lenger vil stemme på dere, så tyder det på det er en tillitskrise der ute. Er du enig i det?

– Å få oppslutning, både i valg og i meningsmålinger, det handler jo om tillit, at folk stoler på at vi kan løse deres problemer. Så lenge vi ligger så lavt, er det ikke nok folk i Norge som har tillit til oss. Det skjønner Martin Kolberg, det skjønner jeg og det skjønner alle vi som er opptatt av at Arbeiderpartiet skal være stort og sterkt, at det er ikke godt nok.

Les også: Først da hun ble voksen skjønte Stine (29) at hun var blitt utsatt for overgrep som barn

---

Tonje Brenna

  • Arbeids- og inkluderingsminister og nestleder i Arbeiderpartiet
  • Tidligere kunnskapsminister, tidligere generalsekretær i AUF som overlevde terrorangrepet på Utøya

---

– Men hva skal dere gjøre med det?

– Nå skal vi lage nytt partiprogram. Vi prøver å bruke den prosessen på en god måte, og invitere folk med til å si det de mener. Vi skal vise fram at vi lytter og tar folks bekymringer på alvor. I noen tiår nå tror jeg veldig mange mennesker har hatt en grunnleggende følelse av at «alt blir stadig bedre, i morra blir litt bedre enn i går». Men etter pandemien, krigen i Ukraina og Gaza og klimaendringer som kommer mye tettere på, så tror jeg den grunnleggende følelsen av at ting stadig blir bedre har snudd hos veldig mange. Mange er usikre på om morgendagen blir bedre enn gårsdagen. Jeg har i alle fall fått en følelse av at verden har blitt litt verre, og er litt urolig for det som kommer. Da er det historisk viktig for Arbeiderpartiet å være den beste versjonen av seg selv! Vi må klare å få enda flere til å tro på at vi både finner løsninger som gagner dem, men også at politikk nytter. Det er lett å tenke på verden som et sted som har blitt mer og mer polarisert, at Donald Trump kan komme tilbake i USA og så videre. Det er lett å miste troen på at politikk har noe for seg.

– For det syns du naturligvis at det har?

– Ja. For de aller fleste forferdelige ting som skjer her i denne verden, er et resultat av politiske prioriteringer. Så: Kan mennesker gjøre dårlige ting, kan også mennesker gjøre gode ting. Vi må ha det håpet og den trua, at vi alltid kan finne politiske løsninger for å få til endringer.

– Det ble et historisk rødt storting i 2021, der venstresida fikk 100 mandater. Men det ble aldri noen flertallsregjering med SV, slik mange på venstresida ønsket seg. Kan det tenkes at mange fortsatt er skuffet over dette, og dermed ikke vil stemme på Ap lenger?

– Jeg skulle gjerne hatt SV med i regjering. Det kan hende flere er skuffet, men likevel gikk jo folk til høyre i siste valg. «Jeg vil ha SV i regjering, derfor stemmer jeg Høyre i lokalvalget»! Det er ikke det mest logiske politiske resonnementet, syns jeg.

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

– Men SV har jo klart seg bra, mange kan ha gått fra dere og over dit?

– SV klarer seg bra, og det er jeg glad for, vi trenger et sterkt SV. Men jeg tror nok det er litt mer sammensatte årsaker til at venstresida totalt sett har jeg svekket seg ved det siste valget. Jeg tror ingen er uenige med Martin Kolberg i at vi skal samarbeide godt på venstresida, at Arbeiderpartiet skal være storebror og at vi skal finne gode løsninger på venstresida. Vi finner jo veldig gode løsninger sammen med SV om budsjettet og andre saker.

– Men begeistringen over den nye regjeringen i 2021 ble ikke så stor når det viste seg at det «bare» ble Ap og Sp?

– Det er jo et hypotetisk spørsmål, for vi kan ikke gjenoppleve de to årene vi nå har lagt bak oss. Men at det var et stort ønske fra oss å ha en flertallsregjering, det er jo helt åpenbart. Det var derfor vi var sammen på Hurdal.

– Men det ser ut som om det er Senterpartiet som er problemet her, de nekter jo å ha med SV. Hva skal dere gjøre for å overbevise Senterpartiet om at «hallo, vi må være tre partier»?

– Altså, det å danne en regjering og det å samarbeide, det er jo en blanding av politikk og matematikk. Du må samarbeide der du får mest igjennom, og så må du regne deg fram til hva som gir mest sannsynlig mulighet for gjennomslag når et storting settes sammen. Senterpartiet har helt sikkert sine diskusjoner, vi har også det, og nå er vi der vi er. Vi er i regjering med Senterpartiet, som jeg syns fungerer godt, og vi har greid å legge fram mange gode saker. Så finner vi løsninger sammen med SV, og så blir det litt hypotetisk, hvordan det kunne vært fra 2021, men også litt hypotetisk hvordan det kan bli fra 2025. Vi har gode erfaringer med å styre både med SV og Senterpartiet. Hvis du lurer på hvorfor Senterpartiet er skeptisk til SV, så må du nesten spørre Senterpartiet om det.

Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president

– Hva bør være venstresidas neste store prosjekt?

– Hvis folk mister tillit til politikken, til institusjonene og til demokratiet i stort, så er det et mye større problem for venstresida enn høyresida. Folk på venstresida forventer nemlig å være en del av en folkebevegelse. Vi forventer at våre stemmer blir hørt og at våre meninger blir tillagt vekt. Venstresida løper dermed en dobbel risiko, om vi kommer inn et terreng der tilliten til politikken forvitrer og vi får amerikanske eller ungarske tilstander. For høyresida har en helt unik evne til å spille på motsetninger og frykt, og på å sette grupper opp hverandre. Du skal ikke reise langt nedover i Europa for å se hvordan ytterliggående høyrekrefter krenker kvinners rettigheter for å få oppslutning, ved å forby abort eller likekjønnede ekteskap. Hvis tilliten først forvitrer, gir den et enormt rom for høyresida til å få makt og innflytelse, mens hele venstresidas verktøykasse forvitrer. Vi trenger at domstolene, velferdsstaten og de folkevalgte forsamlingene våre fungerer – for å få gjennomført politikk.

– Men når du sier «høyresida» for eksempel spiller på frykt og motsetninger, rammer din kritikk de norske partiene på høyresida; Høyre, KrF, Frp og Venstre?

– Norske partier er i det store og hele opptatt av tillit mellom folk. Vi er langt unna amerikanske tilstander her. Men spør du hvem som har mest å tjene på høy tillit, er svaret venstresida. At folk er villige til å bidra til fellesskapet, avhenger av en tro på at fellesskapet kommer hver og en av oss til gode.

– Som arbeids- og inkluderingsminister er du en av sjefene for velferdsstaten. Mange svarer «velferdsstaten» på spørsmålet om hva som er venstresidas neste store prosjekt?

– Velferdsstaten er jo egentlig det fremste uttrykket for tillit som vi har i Norge. Den representerer både det at vi inviteres inn for å bidra over skatteseddelen for å finansiere velferdsstaten vår. Den representerer også det noen hver av oss har behov for i ulike faser livet. Det å ha tillit til velferdsstaten er opplagt en viktig del av det prosjektet.

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

– Hvor får man ellers oppnådd størst endringer? I et politisk parti, en fagforening eller i et demonstrasjonstog, annet?

– Hvis du er med i Arbeiderpartiet, så får du alle tre i ett!

– Hvordan er ellers forholdet ditt til arbeiderbevegelsen? Kan du første vers av Internasjonalen, for eksempel?

– Ja!

– Kanskje til og med flere vers?

– Ja. Skal jeg synge? Jeg er vokst opp med arbeidersanger. Jeg feira 1. mai første gang før jeg hadde fylt ett år. Jeg trodde 1. mai var nasjonaldagen helt fram til jeg var ganske stor, for i min familie var det en vel så stor feiring som 17. mai. Så ja, jeg føler at jeg har vokst opp i arbeiderbevegelsen. «Opp alle jordens bundne trelle, opp I, som sulten knuget har! Nå drønner det av rettens velde …»

– Jeg tror deg, du trenger ikke synge hele!

– Egentlig syns jeg den «Syng høyt, kamerater!» er vel så fin …

– Den kan vi ta en annen gang.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: