---
Nyhetsintervjuet: Marie Sneve Martinussen
- 23. juli ble Marie Sneve Martinussen av Rødts landsstyre valgt til midlertidig partileder fram til neste landsmøte.
- Dette skjedde etter at hennes forgjenger Bjørnar Moxnes trakk seg som leder etter å ha stjålet et par solbriller i en butikk på Gardermoen.
- Torsdag 17. august skal Martinussen i sin første partilederdebatt. Det skjer under Arendalsuka.
- Martinussen er en 37 år gammel samfunnsøkonom og småbarnsmor fra Sandnes i Øst-Finnmark, som sitter i finanskomiteen på Stortinget og er Rødts finanspolitiske talsperson.
- Hun har vært nestleder i Rødt siden 2012.
---
– Nå har du snart vært partileder i tre uker, helt siden Bjørnar Moxnes gikk av 24. juli. Hvordan har disse tre ukene vært?
– Travle, og litt sjokkartede. Dette er jo ikke en vanlig måte å bytte en partileder på! Ikke minst har jeg kjent på et ansvar. Når sommeren nå var over, så kjente jeg på hvor kort tid det egentlig er til valget, og på hvor mye som står på spill rent politisk. Venstresiden ligger ikke så bra an totalt sett, og det er veldig skummelt, syns jeg. Sånn sett har jeg nå gått inn i et veldig fokusert modus med tanke på valgdagen 11. september. Hver dag prøver jeg å tenke: «Hva kan jeg gjøre i dag, for å bidra til at Rødt gjør et godt valg, og til at Høyre ikke kommer til makta i Oslo, Bergen og en haug med andre steder?»
– Hvor tror du Rødt vil gjøre det bra? Har dere noen «gode» kommuner?
– Vi stiller liste i 171 kommuner, så å oppsummere det blir vanskelig. Vi gjør det bedre enn gjennomsnittet i de store kommunene, som Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø. Men vi gjør det også spesielt bra i en del distrikts- og kraftkommuner, for eksempel har vi varaordføreren i Alstadhaug på Helgeland. Og så gjør vi det litt ekstra bra i typiske kraftkommuner som Høyanger og Odda – men også på Nesodden! Sånn sett er vi et mangfoldig parti.
[ – Vi har fått noen solbrillevitser. Men det må vi tåle ]
– Hvor frykter du dere kommer til å gjøre det dårlig?
– Altså, Rødt ligger an til å gjøre et bedre kommunevalg enn vi har gjort før, og vi kan komme inn mange steder der vi ikke har vært før. Så sånn sett burde jeg være en partileder med lave skuldre og brede smil. Men det hjelper jo lite hvis Høyre kommer til makta! Den politiske matematikken viser at Ap og Sp ligger litt dårligere an, da må Rødt gjøre det bedre, rett og slett, for å hindre at Høyre kommer til makta. Det gjelder blant annet her i Oslo, i Bergen, Stavanger. Jeg er redd for at Erna Solberg skal få oppfylt drømmen sin, som er å privatisere velferden i kommunene, og reversere mange av de fine tingene som har skjedd i de rødgrønne kommunene.
– Men ifølge TV2s siste valgprognose så ikke bra ut for Rødt nasjonalt: Bare 3,8 prosent nasjonalt? Hadde det vært stortingsvalg i dag, hadde sju av åtte av Rødt-representanter røket rett ut av Stortinget?
– Enkeltmålinger er enkeltmålinger, både når de er bra og når de er dårlige. På gjennomsnittet ligger vi betydelig bedre an, med rundt 4,5 prosent på kommune og 5,6 på Stortinget, ifølge Pollofpolls. Så det er definitivt en dårlig måling i forhold til alle de andre målingene våre. For meg er det en ekstra motivasjon i det at vi har en jobb å gjøre. Jeg tenker jo også at det er helt naturlig om folk er litt avventende når vi nettopp har byttet ut en populær partileder. Jobben med å betrygge folk om at Rødt fortsatt har den samme stø politikken, den må jo jeg ta på meg.
– Rødt har hatt en fæl og turbulent sommer i nyhetsbildet. Hvor mye tror du den har betydd denne prognosen, for eksempel?
– Det er vanskelig å si. Skal vi se på gjennomsnittet av de andre målingene, så har Rødt ligget helt jevnt siden påske, og på stortingsmålingene er det en bitte liten oppgang. Som økonom er jeg jo litt opptatt av at statistikk har noe å si! Men man skal bruke målingene til det de kan brukes til: Jeg pleier å si til meg selv at vi har en jobb å gjøre, og at vi må betrygge folk om at Rødts politiske prosjekt ligger fast, og så må jo jeg la folk bli kjent med meg, og stole på at jeg har en viss kontroll, hehe.
– Er det egentlig noen partiledere som har hatt en sånn start som du fikk?
– Nei, jeg tror ikke det! Uten at jeg kjenner hele norsk historie, men ikke som jeg vet om.
– På pressekonferansen 24. juli begynte du omtrent slik: «Bjørnar Moxnes går av, landsstyret har valgt meg til ny partileder, og nå vil jeg snakke om forskjellskrisen!» Du gikk virkelig rett i valgkampmodus?
– Det var jo min jobb den dagen; landsstyret hadde akkurat valgt meg til å lede Rødt gjennom det som er en veldig viktig valgkamp. Ikke bare for meg og Rødt, men også for hundretusener av offentlig ansatte i velferden som risikerer å få arbeidsplassene sine privatisert. Da mener jeg at det var riktig å rette fokuset på politikken. Jeg var også klar over at jeg etterpå kom til å få tusenvis av spørsmål, som jeg svarte veldig ærlig og åpent på. Siden har jeg snakket mye om sommeren og alt som skjedde i intervjuer, men jeg er bevisst på at ingen i Rødt har valgt meg til å være verken psykolog eller evalueringskonsulent. Jeg skal være partileder, og det å vise veien videre er min jobb. Det var også beskjeden jeg fikk fra landsstyret: «Nå må vi komme i gang».
– På pressekonferansen var du veldig tydelig på at du var sint og skuffet over Bjørnar. Den politiske kommentatoren i Vårt Land mente Moxnes burde fått en mer ærerik avslutning fra sitt eget parti, og mente det «det hele ligna eit slags karakterdrap»?
– Det aller første jeg sa på den pressekonferansen, var at Bjørnar har gjort en enestående innsats gjennom elleve år. Jeg tror dette viser for meg at det kanskje ikke er så vanlig at politikere og partiledere er åpne og ærlige, at man kanskje blir litt overrasket når folk får rene ord for pengene. En lærdom for meg kunne kanskje være at «neste gang skal jeg pakke det litt mer inn», men jeg tror det er en dårlig vei for politikken. Men jeg har heller aldri gått på noe kurs om hvordan man skal være partileder og oppføre seg, da.
– Kanskje det burde finnes et slikt kurs?
– Tja, kanskje? Men jeg syns at om noe, så trenger politikken mer tydelighet, mer åpenhet og mer ærlighet. Jeg håper ikke at jeg nå sliper kantene mine så mye at jeg til slutt er akkurat like ullen som mange andre.
– Det er nesten så man gleder seg litt til din første partilederdebatt, som skjer under Arendalsuka?
– Det har jeg begynt å grue meg til, haha! Det var nesten en av de første tankene som slo meg da jeg var blitt partileder: «Nå må jeg ta partilederdebattene». Jeg har jo vært med Bjørnar på dette mange ganger. Da har jeg sittet på bakrommet og tullet med at jeg har vært så glad for å slippe. Nå får jeg den tilbake, kan du si!
– Men du virker jo kjapp i replikken, det kan jo hende det blir gøy?
– Det kan bli veldig gøy, men det kan også bli helt katastrofe, føler jeg. Jeg er kjapp i replikken, men det er på godt og vondt. Jeg kan være heldig og treffe, men noen ganger så … treffer det jo ikke. Så jeg føler nok litt skrekkblandet fryd der.
– De små partiene må ofte kjempe for å få ordet i partilederdebatter. Har du lagt opp en taktikk der, for å komme til orde?
– De små partiene må ofte vente lenger på ordet, ja. Jeg syns ellers sjøl at jeg er ganske dårlig til å få ordet. Jeg rekker opp hånda, får blikk-kontakt med for eksempel Fredrik Solvang i NRK, og så tenker jeg: «Å ja, der har han sett meg». Så står jeg der så pent og venter. Men det er ikke sånn det funker, vet du! De andre avbryter og roper, og … Jeg må innrømme at jeg som seer ikke liker disse partilederdebattene i det hele tatt. Det blir for mye skrål.
– Det kan bli skrål, men det er antakelig et uttrykk for sterk desperasjon fra de mindre kjente partilederne? Alle føler vel et press fra sine egne, nå skal du liksom ut i krigen for partiet ditt?
– Ja, jeg føler nok det. Jeg står jo ikke på valg i år (eller, jeg står på sisteplass i Moss, faktisk, der jeg bor), men det gjør 171 dyktige Rødt-kandidater rundt om i landet. De får ikke lov til å delta i partilederdebatten, det er det jeg som får. Det er jo åpenbart et stort ansvar, så det ville være rart om jeg ikke var litt nervøs for det, for da hadde jeg ikke tatt dette på alvor. Det er hyggelig å høre at du gleder deg, men det er ikke noen udelt glede for meg!
– Det var jo ikke alltid Bjørnar Moxnes fikk så høye terningkast i avisene etter partilederdebattene, selv om han var regnet som en flink debattant?
– Nei, men det gikk gjerne bra for Rødt likevel. Det er en trøst for meg, da, jeg prøver å berolige meg selv med at Bjørnar ikke alltid har fått de beste terningkastene. Likevel har det jo gått bedre for Rødt i hvert eneste valg, og nå er det jo lokalvalg. Det betyr nok at den politikken man har i kommunene er viktigst, og at det er den lokale partitoppen som betyr mest når folk skal stemme.
– Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har i et intervju med Dagsavisen hevdet at nesten uansett hva han sier i partilederdebatten, så får han terningkast 3?
– Jeg er forberedt på å få cirka 2. Hvis jeg får mindre enn 2, så blir jeg litt skuffa, faktisk!
– Da har du lagt lista ganske lavt for deg sjøl?
– Ja, og Bjørnar har faktisk fått terningkast 2, og jeg syns jo at han er veldig mye flinkere enn det. Altså, jeg aner ikke hvordan jeg kommer til å takle det der. Men ho mamma kommer sikkert til å være fornøyd! Og han pappa. Da blir jeg også glad og fornøyd.
– Foreldre er gjerne fornøyde. De sier jo ofte bare «kjempeflott!» uansett?
– Jo, men av og til er det akkurat det man trenger å høre. Og sånn sett er mødre det beste man kan ha.
– Er det andre ting du er spent på om du får til i denne valgkampen, nå som du plutselig har fått denne nye partilederrollen?
– Ja, det er det. De siste året har prisene i samfunnet økt, og veldig mange folk har det skikkelig trangt. Likevel har ikke det vært den viktigste saken hver eneste dag. Høyre har jo kjempet med nebb og klør for laksebaronene, at det er så synd på dem og alt sånt. For meg er det en enorm oppgave jeg skal ta fatt på de neste ukene, det å få fram at det som er viktig for meg og viktig for Rødt, er at forskjellene øker og at prisene gjør vondt. Dette gjelder ikke bare folk som står i matkø, dette gjelder helt vanlige folk i vanlige jobber med vanlige inntekter. Folk har mistet en trygghet og en frihet man burde kunne ha i Norge. Å få den offentlige debatten til å handle om dette, er vanskelig. Lakselobbyistene har jo kommunikasjonsavdelinger og PR-byråer som kan dundre på med det de mener. Det har ikke barnehageansatte og butikkmedarbeidere. Jeg syns verken politikerne på Stortinget eller media skjønner alvoret i dette. Da hadde man gjort mer, og skrevet mer. Dette er den største økonomiske krisen i Norge siden jeg ble født. For første gang i moderne tid har vi fått et flertall som ikke lenger er økonomisk trygge. Det mener jeg er dramatisk.
[ Moxnes: – Jeg gjorde en stor feil ]
– Denne spesielle, litt røffe Rødt-retorikken, med uttrykk som «laksebaroner» og «velferdsprofitører» – er det noe dere skal fortsette med under din ledelse?
– Ja, det er ikke noen vits i å pakke ting inn i bomull. Man kan godt kalle en spade for en spade. Når man har tre familier som styrer dagligvarebransjen i Norge, det vil si de som eier Norgesgruppen, Orkla og Rema 1000 – da er det «baroner». Da er det dynastier vi snakker om, ikke bare «forretningsmenn». Den enorme makten som er konsentrert på toppen, den minner mer om britiske kostymedramaer fra 1800-tallet, som vi ser i «Downton Abbey», enn det minner om Norge, som skal være et land med relativt stor likhet. Disse menneskene har enorme formuer, de styrer over arbeidsplassene til folk, de er mektigere enn Kongen. Disse bør det være lov å kritisere.
– Men dere kan være moralistiske i Rødt? Tidligere RV-leder Aslak Sira Myhre skrev på Facebook like etter solbrilleskandalen: «Det er ingen hemmelighet at Rødt generelt har en tendens til å kaste både den første og den andre steinen når noen har snubla eller gjort noe dumt», og at han trodde det var derfor reaksjonene mot Moxnes ble så harde. Hva syns du om det?
– Det er viktig å skille mellom angrep på folk som er rike og mektige, det å angripe politikere for maktmisbruk og for saklig uenighet, eller når de bare har gjort menneskelige feil. Rødt kan ikke legge bånd på seg, og la være å kritisere maktpersoner fordi det er litt ubehagelig. Det vil være feigt av oss. Jeg mener jo at vi i Rødt er ganske flinke til å gå etter strukturer, og ikke personer. Men så er Rødt et mangfoldig parti, der folk sier ulike ting på ulike måter. Jeg kan være enig i at vi kan bli enda flinkere til det: Å passe på at vi peker på strukturene.
– Merker du forskjell på hverdagen etter at du ble partileder?
– Det er flere henvendelser, og flere som kjenner meg igjen på gata, noe som er hyggelig. Selv om jeg har vært nestleder i over ti år, er det visst en del som tror jeg er helt ny. Det er selvsagt smigrende for en kvinne å kjenne seg ung og fresh, men jeg er egentlig ganske gammel i denne sammenhengen her. Jeg har vært politisk aktiv siden 2000.
– Likevel ligger du søvnløs og tenker på partilederdebatten?
– Ja!
– Bør du kanskje klekke ut noen morsomme vitser på forhånd?
– Nei, det er det som er saken, vitsene blir mye bedre hvis de kommer spontant der og da. Jeg er veldig dårlig på å levere etter manus. Å planlegge vitser ligger ikke for meg.
– Er det noen andre partiledere du syns det er spesielt skummelt å møte i debatten, eller at du må være ekstra forberedt?
– Altså: Erna Solberg syns jeg er vanskelig, for hennes strategi er å si så lite som mulig. Det går så sakte som mulig, det tar opp tid, og det er pakka inn i bomull. Det har vært Høyres strategi i to år, å bare holde kjeft. Hvis du skal få fram debatt og uenigheter, men blir stående og slå på en saccosekk, da blir det ikke mye futt. Hun kritiserer, men ikke tydelig nok til at du skjønner hva hun mener. Dette er hun veldig god på. Kanskje jeg skal prøve få henne litt irritert? Da kan det hende det kommer noe litt mer ekte ut der. Det hadde vært morsomt!
– Hva med Jonas Gahr Støre og Ap, da?
– Altså, nå er det fire uker til valget, så min oppgave er å forsøke å stanse denne høyrebølgen som skaper økte forskjeller i kommunene. Da er ikke Jonas Gahr Støre min hovedfiende på noen som helst måte.
– Selv er du finnmarking, og det sies finnmarkinger er (altfor) direkte av natur?
– Ja, jeg tror faktisk vi er det! Vi har mange fordommer mot hverandre på kryss og tvers i landet, men vi er jo forskjellige i lynne og væremåte. Jeg vet ikke om dette stemmer for alle fra Finnmark, men jeg er i alle fall fra en familie der vi snakker jævlig mye. Det å måtte være raskt på for i det hele tatt å få sagt noe i familieselskaper, der har jeg fått god opplæring. Jeg tror faktisk det er vanskeligere å få ordet når mora mi, tanta mi og søskenbarna mine snakker, enn det kommer til å være i partilederdebatten.
[ Mimir om Moxnes-exiten: – Rødt er ikke lenger et enmannsparti ]
