– Vi har et grunnleggende behov for å tilhøre en flokk. I dag er det et veldig fokus på at du skal ha suksess og komme deg til topps helt alene. At man skal klare alt selv. Det er ikke rart mange sliter, sier Andrine Bruland til Dagsavisen.
Hun er psykolog med spesialisering i familieterapi. Nå debuterer hun dessuten som krimforfatter, med boka «Avviksmelding».
– Tittelen er en kritikk av at noen skoler kaller det «avviksmelding» når de sender beskjed til hjemmet om at et barn har gjort noe lærerne ikke liker. Om et barn «bråker» eller «utagerer». Å kalle barns naturlige, aktive oppførsel for «avvik» er oppskrift på å skape utenforskap og faktiske avvik senere, sier Bruland.
Elever blir ikke kalt idioter lenger. Men like mange føler seg som idioter.
— Andrine Bruland, forfatter og psykolog
Les også: «Dette var fint!» skriver Geir Rakvaag. Nå blir det ekstrakonsert (+)
Skoletaperen Jonas
I «Avviksmelding» heter en av hovedpersonene Jonas. Han er en aktiv og fantasirik gutt som nettopp har begynt i første klasse. Problemet er bare at det er så vanskelig å sitte stille på stolen. Han er impulsiv, og sier plutselig feil ting. «Kroppen er raskere enn hodet», oppsummerer Jonas selv.
– Navnet er et ambisiøst nikk til romanen «Jonas» av Jens Bjørneboe, som kom for 70 år siden. Den handler om skoletaperen Jonas. Det interessante er at de som faller utenfor i dag kjenner på veldig mange av de samme følelsene som Bjørneboe beskriver. Elever blir ikke kalt idioter lenger. Men like mange føler seg som idioter, sier Bruland.
Les også: – Det er ren latskap å fortsette å snakke om skamløshet som noe bra (+)
La gutta jobbe
Mamma er så tålmodig hun klarer med Jonas. Men det hjelper ikke når læreren tror han er bråkete og plagsom med vilje.
– Dagens skole er ikke for alle. Men jeg tror det er mulig å lage en skole som er det. For mange vil det bety mye mindre stillesitting, og færre overganger og skifter.
– Jeg skrev en gang en aviskronikk med tittelen «La gutta jobbe», som handlet om å finne andre alternativ enn å sitte på en stol og lære gjennom ørene. Da ble mange sure. «Skal ikke jentene få jobbe», spurte de. Jo! Selvfølgelig! Alle skal ha en plass der de føler seg nyttige på ekte. Statistisk sett er skolesystemet kanskje litt lettere for jenter enn gutter, siden de ofte er litt modnere litt tidligere. Men det er veldig mange unntak, i begge retninger.
Fra skade til fengsel
Uten å røpe for mye, går det an å si at Jonas i «Avviksmelding» fortsetter å slite med sitt også etter første klasse. Selv om han har en snill og tålmodig mor. Det er ikke alltid nok.
– Min første jobb som psykolog, var i Bergen fengsel. Jeg hadde gruppeterapi med menn som var dømt i sedelighetssaker, altså overgrep og voldtekt. Det var veldig lærerikt. Oftest er det flere ting som har sviktet når det går så galt som med noen av de innsatte. Likevel kan vi ofte peke på en utløsende faktor, et punkt der det tippet over, sier Bruland.
Alle skal ha en plass der de føler seg nyttige på ekte.
— Andrine Bruland, forfatter og psykolog
Hun gir et eksempel:
– La oss tenke oss en gutt ikke får det så bra til på skolen, og kanskje ikke har så mye støtte hjemme. Men han er en lovende fotballspiller. For ham kan det være en utløsende faktor å bli skadet, slik at han ikke kan spille fotball lenger. Det kan bli starten på en nedadgående spiral. Plutselig faller han utenfor arenaen der han hadde et fellesskap. Der han betydde noe, sier Bruland.
Les også: De har jobb, men er fattige likevel. I Norge. Hvordan? (+)
Selvlært livscoach
Den tidligere fotballspilleren kan bli et lett bytte for dårlige venner. Eller tilfeldige «guruer». I «Avviksmelding» møter leseren Alexander, en selvlært coach ungguttene flokker seg rundt.
– Sånne typer er det blitt mange av i offentligheten det siste. Alexander mener mye, og har fasitsvar på det meste. En fyr som ofte blir hyret inn som foredragsholder i stedet for psykologer med sju eller ti års utdanning, sier Bruland.
Spørsmålet som er relevant for krimmen hun har skrevet, er imidlertid om Alexander virkelig er så fantastisk som han virker. Noe kriminelt skjer. Men hvem kan tenkes å være ute etter Alexander?
Les også: «Skal jeg voldta deg?» spør åttendeklassingen...
Luna: psykolog og helt
Bokas egentlige hovedperson og helt, psykologen Luna, blir nysgjerrig. Hun vil løse saken, godt hjulpet av bestevenninna, som er politi.
– Jeg kommer vel ikke unna at folk tror dette er selvbiografisk, at Luna og jeg er veldig like. Men egentlig gjorde jeg helten til psykolog fordi det er et miljø jeg kjenner. Ingen klienter trenger å være redde for at de er med i boka. Men gjentakende samspill og mønstre i terapisituasjoner og i resten av livet drar jeg nytte av, sier forfatteren.
Planen er en hel serie bøker med Luna.
– Jeg har en lang liste psykologiske tema jeg har lyst å skrive om. Det er mer enn nok å ta av, sier Andrine Bruland, som debuterer som krimforfatter med «Avviksmelding».
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
Les også: Flere forfatterintervjuer, bokanmeldelser og litteratursaker på Dagsavisens boksider
