– Kvinnene hadde ikke brutt noen lover. Likevel ble mange fratatt sitt norske statsborgerskap, og deportert til et Tyskland som lå i ruiner. Mange fikk aldri tilbake statsborgerskapet sitt, sier filmskaper og journalist Lena-Christin Kalle til Dagsavisen.
Hun har regissert filmen «De rettsløse». Den avdekker hvordan de såkalte tyskerjentene, altså norske kvinner som hadde vært sammen med tyske soldater under andre verdenskrig, ble utsatt for brutale overgrep av staten i oppgjøret som fulgte.
Les også: Disse artistene vil prege norsk musikk i 2025 (+)
– Mange tror de allerede kjenner denne historien. Vi vet at kvinnene ble skamklipte, og utsatt for offentlig hets. Men det vi viser i «De rettsløse», er at myndighetene systematiske forfulgte og utsatte kvinnene for overgrep. Norges behandling av de såkalte tyskerjentene er et av de mørkeste kapitlene i norsk etterkrigshistorie. Den har fått alvorlige følger helt inn i vår tid, sier hun.
Tyskerjentene brøt ingen lov
I motsetning til det mange tror, fantes det ingen lover mot at norske kvinner (eller menn) kunne ha privat omgang med tyske soldater under krigen, verken vennskapelig eller romantisk.
– Siden tyskerjentene ikke hadde brutt noen lover, foregikk det et utenomrettslig oppgjør med kvinnene. Dermed måtte myndighetene være ekstra kreative for å straffe dem. Blant hjemmefronten og hos eksilregjeringen i London var det stor harme over disse kvinnene. Det kan virke som planen for hvordan de skulle straffes ble lagt allerede før krigen var ferdig, sier regissøren.
Les også: Portrett med Odd Nerdrum: – Hvorfor slo far så fælt? (+)
Norges behandling av de såkalte tyskerjentene er et av de mørkeste kapitlene i norsk etterkrigshistorie.
— Filmskaper Lena-Christin Kalle
Elisabeth Kleppe er produsent for «De rettsløse»:
– Tyskerjentene ble satt i straffeleirer. Flere tusen ble fratatt statsborgerskap. Deportert til Tyskland. Flere ble IQ-testet og stemplet som åndssvake. Som «tøsete». Se bare på ordet «tyskertøser». Kvinnene ble behandlet som om de var prostituerte som spredde sykdommer. Alt dette bare fordi de hadde forelsket seg i fienden, sier hun.
Les også: Fra «Spermageddon» til «Mission Impossible»: Disse filmene ser vi fram til i vår (+)
Unnskyld i 2018
I 2018 kom daværende statsminister Erna Solberg med en unnskyldning til tyskerjentene på vegne av regjeringen. Da hadde det gått 73 år etter krigens slutt. Mange av kvinnene det gjaldt var for lengst gått bort.
– Når staten tok en så aktiv rolle i heksejakten på kvinnene, må staten gå aktivt til verks for å rette opp i etterkant. Erna Solbergs unnskyldning var ikke god nok. Den gikk ikke langt nok, sier produsent Kleppe.
Les også: Mistet sønnen til selvmord: – Jeg visste ikke at man skal spørre om selvmordstanker (+)
Ifølge filmskaperne manglet unnskyldningen særlig ett viktig element:
– At regjeringen tok fra rundt fire tusen norske kvinner statsborgerskapet deres var ikke tema for unnskyldningen. Selv om det åpenbart hadde enorm innvirkning på kvinnenes liv. Mange hadde barn, noen av disse ble født i fangenskap. Ragnhild i «De rettsløse» satt halvannet år i «krigsfangenskap» i Norge. Der fødte hun Renathe, som var ett av flere barn som ble født i fangenskap. Heksejakten på tyskerjentene gikk ut over barna deres, og barnebarna, sier regissør Lena-Christin Kalle.
– Kvinnene ble deportert med skip til et Tyskland fullstendig i ruiner. Ragnhild i filmen forteller at kvinner og barn ble stuet sammen i kuvogner på reisen fra Nord-Tyskland til resten av landet. Ofte var de ikke spesielt velkomne i Tyskland heller. Mange tyske menn hadde falt i krigen. Norske kvinner ble sett på som rivaler. Vi kjenner til at norske kvinner og barna deres ble mobbet og utfryst. Noen orket ikke mer. De tok sitt eget liv. Jeg har også lest historier om kvinner og barn som sultet i hjel, sier Kalle.
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
Rundt 100.000 kvinner
Ifølge filmskaperne kan så mange som 100.000 norske kvinner ha blitt stemplet som såkalte tyskerjente.
– Omfanget av hvor mange som ble straffet vet vi ikke. Men rundt 20.000 ble satt i straffeleirer og 4000 ble deportert og fratatt statsborgerskapet, sier de.
Når staten tok en så aktiv rolle i heksejakten på kvinnene, må staten gå aktivt til verks for å rette opp i etterkant.
— Filmprodusent Elisabeth Kleppe
Å grave fram historien har tatt veldig lang tid. Innholdet i arkivene om hvem kvinnene var og hva de ble dømt for, er fortsatt hemmeligstemplet.
– Tanken er å beskytte kvinnenes identitet. Vi mener at identiteten må sladdes slik at allmennheten kan få vite hva staten har gjort mot de rettsløse kvinnene. Norge ville straffe disse kvinnene. Noe de lykkes godt med. Derfor er det så viktig at alle må få vite hva en rettsstat har gjort mot kvinnene, sier Kalle.
– Riksarkivet hadde, helt til år 2000, en egen person som arbeidet med å sjekke om kvinner hadde attest på «god nasjonal holdning» når det skulle vurderes om de skulle få krigsenkepensjon, forteller Kleppe.
«De rettsløse»
De stengte arkivene har vært en viktig grunn til at det har tatt mange år å lage filmen. Allerede i 2013 var filmskaperne godt i gang.
– Vi har sikret intervjuer med flere såkalte tyskerjenter. 101 år gamle Rigmor er en av hovedkarakterene i «De rettsløse». Hun er fortsatt sint, og kommer på premieren. Andre vil være anonyme, av hensyn til etterkommerne. Bare det sier sitt. I filmen forteller også en tysk soldat om forholdet til den norske kvinnen han fikk barn med. Vi møter også en av mennene som var med og mishandlet kvinnene etter krigen. Vi vil fortelle en så grundig og bred historie som mulig. Det er viktig ikke minst for unge mennesker å lære om denne skampletten på norsk historie, sier de.
Det er staten som har stått for de største overgrepene
— Regissør Lena-Christin Kalle
– «De rettsløse» viser at kvinner er nasjonens eiendom i krig. Blodtåka var muligens del av gatas justis umiddelbart etter krigen, da kvinnene ble barbert på hodet, avkledd og hetset. Men det er staten som har stått for de største overgrepene. Myndighetenes forfølgelse av kvinnene var kanskje mer planlagt enn vi har trodd. Kvinnene hadde ikke noe rettsvern. De var rettsløse, sier Lena-Christin Kalle og Elisabeth Kleppe, som har laget «De rettsløse».
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
