Dagsavisen besøker Sarpsborg krematorium. Flesteparten av døde i Østfold fylke som skal kremeres fraktes hit. På vei gjennom gangene og inn til kremasjonsovnen står det store «kjøleskap» hvor kister oppbevares.

Kort tid før vår avtale i krematoriet har driftstekniker Vidar Berg koblet på strømmen og fått fyr i ovnen. Kremasjonsprosessen har startet. I en av ovnsdørene er det en inspeksjonsluke.

– Vil du se inn?

Berg spør … samtidig som han minner meg på at det jeg kommer til å se kan «bli sittende fast på netthinnen». Bak meg rister kirkeverge Henrik Biørnstad på hodet med kommentaren om at han aldri har kikket inn i den brennende ovnen.

Nølende, med beskjed om å komme nærmere inspeksjonsglasset, ser jeg flammene slå opp rundt en hvitmalt kiste.

I 2023 ble 49 prosent av døde kremert, i 2002 var kremasjonsprosenten 32 prosent. Antallet kremasjoner forventes å øke. I Norge er det 25 krematorier. De siste årene har flere krematorier blitt lagt ned fordi kravet til rensing har krevd for store investeringer.

– Mange små krematorier ble lagt ned. Ser vi landet som helhet er den nasjonale kapasiteten relativt grei, men ikke regionalt, noe som resulterer i lange transportetapper. Vi trenger et helhetlig regelverk og gode retningslinjer for både opprettelse og drift av krematorier, sier Kari Anne Flaa, daglig leder i Gravplassforeningen.

Med færre små krematorier i drift satses det på regionale krematorier. Men Kari Anne Flaa er bekymret for kapasiteten i fremtiden.

– Planleggingen og prosessen knyttet til nye krematorier må bli bedre. Fra man søker og til krematoriet står ferdig, tar det ofte åtte til ti år. Når vi vet at det vil bli et enda større behov fremover er det kritisk at få har begynt å planlegge og søke om bygging av nye krematorier. Utfordringen er at man ikke har et godt regelverk for å sikre god regional kapasitet, sier hun til Dagsavisen.

Les også: Oslo-rektor: – Barn slutter ikke å være sårbare når de begynner på AKS (+)

Over halvparten kremeres

På St. Olav gravlund i Sarpsborg tar kirkeverge Henrik Biørnstad imot Dagsavisen. Som kirkeverge er han daglig leder for Sarpsborg kirkelige fellesråd og har ansvaret for lokalkirkens ansatte bortsett fra prestene. Fellesrådet er også gravplassmyndighet for hele kommunens befolkning.

I Norge er det krav til at det skal være bein på kista, for å komme til å få løftet den på plass.

—  Driftstekniker Vidar Berg ved Sarpsborg krematorium.

Antallet kremasjoner i Sarpsborg har økt de siste årene. Trenden forventes å fortsette. I 2021 ble det gjennomført 1100 kremasjoner, anslaget for 2024 er 1400 kremasjoner.

– Tallene taler for seg selv, utviklingen er udiskutabel – antallet kremasjoner øker betraktelig. Kremasjonsandelen i Østfold fylke er nå 53 prosent, sier kirkeverge Biørnstad og legger til:

– Vi vil aldri komme opp på hundre prosent kremasjon av alle døde. Blant forskjellige trossamfunn er gravferdstradisjonene forskjellige. Eksempelvis velger ikke muslimer kremasjon. Muslimene gravlegges også på egne gravfelt – som er tilrettelagt slik at den gravlagte har ansiktet vendt mot Mekka.

Les også: Derfor er dette en verdifull vekst i Norge (+)

Krevende kjøle- og ovnskapasitet

I Sarpsborg kremeres døde fra Østfold fylke, bortsett fra Halden som har et krematorium. Tidligere tok krematoriet i Sarpsborg også kremasjoner hvor avdøde var fra Ås, Vestby og Frogn – men på grunn av økt pågang er fokuset nå kun Østfold.

---

Kremasjon er prosessen der den døde brennes og asken samles i en urne. Urnen kan deretter gravlegges eller asken kan spres i naturen. Regler for kremasjon:

• Den døde må kremeres i en kiste.
• Krematoriet må motta en begjæring om kremasjon fra den som er ansvarlig for gravferden.
• Ved kremasjon må du gravlegge den døde, eller spre asken i naturen, innen seks måneder fra dødsfallet.

Kilde: Statsforvalteren

---

Allerede innenfor dørene til båremottaket i Sarpsborg krematorium åpenbarer behovet seg for mer plass. Kjølerommet, hvor døde oppbevares før kremering, er fullt. For et drøyt år siden meldte behovet seg for mer kjølekapasitet, noe som medførte installering av fire store kjøleskap rett ved inngangsdørene.

Les også: Minneord Kris Kristofferson: Noen minner fra de gode tidene (+)

Vil overvære kremeringen

Krematoriet med kapell, lokalisert på gravlunden sentralt i Sarpsborg, sto ferdig i 1961. Kremasjonsovnen er fra 1999. Det er tre ansatte som hovedsakelig jobber med kremasjoner i Sarpsborg. Hvor kremasjonene gjøres fortløpende på hverdager. Regelen er at avdøde skal leveres til kremasjon eller kistegravlegges innen ti dager. Det normale er at kremasjonen gjennomføres ganske raskt etter bisettelsen.

– Vi er tett på maksimal bruk av vår ovn. Selv om ovnen er 25 år, har vi investert i moderne styringssystemer og renseteknologi. Selvfølgelig fulgt alle forskrifter, forklarer Biørnstad.

Befolkningen har rett og slett blitt tyngre.

—  Kari Anne Flaa i Gravplassforeningen om utfordringen med kister som ikke får plass i krematorieovner.

I nye krematorier kan de aller nærmeste overvære kisteinnsettelse og kremering. I Sarpsborg må de ansatte henvise slike ønsker til andre krematorier.

Biørnstad tenker at et ønske om å være til stede under kremasjoner ofte har sammenheng med andre gravferdskulturer.

– Hinduer har eksempelvis helt andre tradisjoner knyttet til gjennomføring av en gravferd og deltakelse enn det vi tradisjonelt har hatt i Norge. Det heter at gravferden skal gjennomføres med respekt for den avdødes tros- og livssyn, med verdighet og respekt for alle. Derfor er det viktig at muligheten for tilstedeværelse også under kremasjon kommer på plass, mener kirkevergen.

Nye krematorier blir i dag ofte bygd med et verdig observasjonsrom. Bak en glassvegg kan etterlatte se kisten fra siden når den settes inn i ovnen. Det å følge kisten og se innsetting være en del av gravferdsseremonien. Unaturlig og skremmende? Eller en ny seremoni for mange av oss som gjør at vi umiddelbart tar litt avstand, fordi det er ukjent?

I min barndom ble de yngste i familien holdt langt borte fra både begravelsesseremonier og inntreden i kapeller når bisettelse skulle skje. Det var i alle fall skremmende. Ikke vite noe. Etter å ha sett hvordan en kremering foregår, tenker jeg at en felles seremoni med etterlatte i et observasjonsrom, faktisk kan være godt i sorgen. Døden er en del av livet, smertefullt og tungt – men også naturlig. Kremering bør ikke holdes hemmelig eller være tabubelagt.

– Om dette også kommer til å utvikle seg i tradisjonelle norske seremonier er et åpent spørsmål – jeg har ikke opplevd det selv, og kan ikke svare på om det ville ha vært berikende, sier kirkeverge Henrik Biørnstad.

Les også: Datteren (18) døde: – Genseren lå lenge på badet. For å klemme, trykke og snuse på

Gravferd og trossamfunn

Kirkeverge Biørnstad får støtte av Kari Anne Flaa i Gravplassforeningen når det gjelder gravferd for ulike trossamfunn.

– Vi ser ingen utfordringer med livssynsmangfold, det er heller snakk om å ha en god dialog med flere trossamfunn. Oslo har eksempelvis etablert et Gravplassråd, hvor de sju største trossamfunnene og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) deltar. For å ha dialog om tilbud, utvikling og utfordringer samfunnene støter på, forklarer hun og fortsetter:

– Det kan faktisk være en større utfordring hvor kirkelig fellesråd har myndighet og ikke kommunen. Ved at det kirkelige fellesrådet bestemmer tilbudene på vegne av innbyggerne, uten at innbyggerne som ikke stemmer ved kirkevalg har innflytelse. Norsk forening for gravplasskultur (Gravplassforeningen) er en livssynsåpen, ideell og uavhengig forening som jobber for at både seremoni og gravferd skjer etter avdødes ønske – eller pårørendes ønske om avdøde ikke hadde noe.

– Askespredning et tillitsforhold

Flere land i verden tillater å ha askeurnen hjemme. Men ikke Norge. Her i landet er det lovpålagt at urnen enten må settes ned på en offentlig gravlund, eller at asken spres på tillatt sted.

– Norge er rigid på denne type tradisjoner som er mer vanlig i utlandet. Der er det vanlig med både askeoppbevaring og deling av aske – som å spre noe, og legge resten i en urnegrav. Gravplassmyndighetene får mange henvendelser om dette, sier Flaa i Gravplassforeningen.

Vidar Berg er ansatt i Sarpsborg krematorium. Han forteller at det innimellom kommer spørsmål knyttet til asken etter avdøde.

– Jeg tror faktisk det er mange som ikke kjenner god nok til regelverket rundt oppbevaring av aske. Men når det gjelder askespredning vil jeg anslå at det hentes rundt 60 urner årlig her hos oss. Askespredning baserer seg på et tillitsforhold hvor man på forhånd søker Statsforvalteren i fylket der asken skal spres om tillatelse, og i etterkant melder at det er gjennomført.

Asken etter avdøde spres ofte på havet eller høyfjellet.

– Jeg forstår at mange vil gjøre dette som en verdig avslutning på livet til en av sine nære. Noe av poenget med dette ritualet er jo at asken skal «tilbake i kretsløpet». Spredning av aske på havet eller i høyfjellet er nok det de fleste kjenner mest til, men nye føringer tillater også askespredning i andre områder med et øde preg – hvor det ikke ferdes mange mennesker, tilføyer kirkeverge Henrik Biørnstad.

Les også: Norske regler for kremasjonsaske: – En latterlig norsk lov

Må sende kister til Oslo eller Bærum

Daglig leder i Gravplassforeningen, Kari Anne Flaa, forteller at eldre krematorier har en praktisk utfordring i forhold til kisters størrelse. Enkelte får ikke plass i ovnene.

– Befolkningen har rett og slett blitt tyngre, sier Flaa som også er med i Standardiseringsutvalget for kister og urner. Hvor målet blant annet er bruk av kister og urner som er bærekraftige, nedbrytbare, ikke har for mye metall og har gitte mål – for å passe ned i en kiste-/urnegrav – og i en krematorieovn.

Driftstekniker Vidar Berg ved Sarpsborg krematorium bekrefter at de en gang iblant må sende kister til krematoriene i Oslo eller Bærum.

– Det er fordi kisten blir for bred for vår ovn. Valg av kiste er selvfølgelig opp til hver enkelt. Noen har tenkt tanken om å forenkle kistene og materialinnhold, men dette går jo på tradisjoner og verdighet. I dag ser vi at flere har begynt å male personlige ting på kistene, som eksempelvis avtrykk av barnehender. Samtidig har tradisjonelle kister en praktisk betydning. I Norge er det krav til at det skal være bein på kista, for å komme til å få løftet den på plass, forklarer Berg.

Beredskapen var en av grunnene for å utarbeide en rapport om kremasjonskapasiteten.

—  Tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp)

Vidar Berg er ikke ukjent med spørsmålet om hvordan det er å jobbe med kremering av døde – og behandling av asken.

– Jeg føler at jobben min er viktig. Være her for folk som trenger det, er fint. Vi er ikke ofte i kontakt med etterlatte, men å jobbe på en gravplass og krematorium krever selvfølgelig respekt, verdighet og ta seg tid til sørgende når det er naturlig – det handler om å møte mennesker, mener han.

Les også: Ekspert om sparing til pensjon: – Det er misforstått (+)

Kjersti Toppe (Sp): – God beredskap bør skje lokalt

Tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp) har satt i gang et internt utredningsarbeid i departementet rundt ansvaret for krematoriene i Norge.

– Vi har nylig fått overlevert en kartleggingsrapport fra hovedorganisasjon for kirkelige og ideelle virksomheter (KA) som grunnlag for det videre arbeidet. Målet er å få oversikt om behov og mulige regelendringer, for å sikre krematoriekapasiteten for framtiden, sier statsråd Kjersti Toppe.

Toppe er enig med Gravplassforeningens leder som etterlyser et helhetlig regelverk og gode retningslinjer for både opprettelse og drift av krematorier.

– I dag er ikke ansvaret lovfestet, det er heller ikke retningslinjer for god drift. Dette er noe departementet nå vurderer, i lys av rapporten fra KA, sier hun – samtidig har hun ikke løsningen på en raskere utbygging av nye krematorier:

– Dette er store investeringer som blir tatt lokalt. Flere myndigheter er involvert, blant annet i forhold til utslippstillatelser. Hvis behandlingen av søknader tar for lang tid, er det noe som er viktig å få løst opp i. Men jeg er faktisk usikker på om det er den store flaskehalsen i dag.

– Det er kommunen som er lokal gravplassmyndighet, og mange kommuner har hatt tradisjon for å ha krematorier eller tilbud om kremasjon, det vil også spare kommunen for areal til kistegrav. På bakgrunn av ny kartlegging og erkjennelsen av at krematoriekapasiteten bør økes i tiden fremover, bør man lokalt vurdere å samarbeide om ny krematoriekapasitet, presiserer tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp).

Vi har en god tradisjon i Norge å inkludere private aktører når behovet for tjenester er stort.

—  Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen (H), skal sammen med Fredrikstad kommune sette kremasjonstjenestene ut på anbud.

Toppe vil igjen se på kremasjonsavgiften og hvorfor gravferdskostnaden ikke er lik over hele landet.

– Det er flere tiltak for å gjøre kostnadene mer like. Den norske kirke tar eksempelvis ikke betalt for gravlegging og begravelse. Nav betaler også båretransport utover 20 km. Kommuner kan kreve kremasjonsavgift, men mange velger å ikke gjøre det – eller bare delvis. Stortinget tok stilling til spørsmålet om å fjerne kremasjonsavgiften i 2020, da ny trossamfunnslov ble behandlet. Avgiften ble ikke fjernet. Jeg vil nå se på dette igjen.

– I en beredskapssituasjon vil ikke Norge ha nok kapasitet i krematoriene. Hva vil statsråden gjøre med dette?

– Det er viktig å få økt krematoriekapasiteten i Norge. Jeg har startet en utredning om dette, og nylig mottatt en kartlegging. Hensynet til å styrke beredskapen er en av grunnene til at jeg ga tilskudd til KA (arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for virksomheter med kirkelig forankring) for å utarbeide en rapport om blant annet kremasjonskapasiteten. Rapporten gir noen svar som må sees mer på. Ansvaret for gravplasser og gravlegging er et lokalt ansvar, og planlegging for en god beredskap bør også skje lokalt, avslutter tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp).

Les også: Tim Walz: – Vinneren må være vinneren

Private krematorier

Krematorier i Norge driftes enten av kommuner, interkommunale selskap (IKS) eller kirkelige fellesråd, som får penger fra sin kommune.

– Mange kommuner tar også en avgift for kremasjon for sine innbyggere. Oslo har ingen slik avgift for sine innbyggere, mens andre kommuner har dette, forklarer Kari Anne Flaa, daglig leder i Gravplassforeningen.

I Sarpsborg er det kirkelig fellesråd som drifter og forvalter krematoriet. Diskusjonene rundt bygging av et nytt krematorium i Sarpsborg har pågått i flere år. For få år siden stilte bystyrene i Fredrikstad og Sarpsborg seg positive til å opprette et interkommunalt krematorium (IKS), i tillegg til samarbeid med andre kommuner.

Med nytt politisk flertall høsten 2023 snudde saken. Nå ønsker de borgerlige i Sarpsborg å utrede privat drift av et nytt krematorium. Offentlig eller privatdrevne krematorier – kirkeverge Henrik Biørnstad er opptatt av at tjenesten blir levert med verdighet og respekt.

– Gravferd handler om å møte mennesker i sorg, hjelpe etterlatte å bearbeide sorgen, og å sikre at de får tatt en verdig avskjed. Alle aktørene på gravferdsområdet, også et privatdrevet krematorium, må ha dette som høyeste prioritet, presiserer han og avslutter:

– Det politiske flertallet i vårt område har, etter en grundig debatt, valgt å legge opp til å anskaffe kremasjonstjenester fra det private markedet. Da må prosessen videre sikre at kremasjonstjenestene fortsatt blir levert med det sterke fokuset på verdighet og respekt som preger gravferdsområdet i dag. Samtidig er det viktig at prisen for kremasjon ikke blir for høy. Kremasjon og etterfølgende urnegravlegging må være en tilgjengelig gravferdsform for flest mulig.

Utlyser anbud på kremasjonstjenester

Ordfører i Sarpsborg, Magnus Arnesen (H), antar planene rundt et interkommunalt selskap ble foreslått lagt på is fordi det er krevende å ha kapasitet og kompetanse til å prosjektere og bygge et krematorium.

– Dette er tross alt ikke noe en kommune gjør så ofte. Etter et tidligere innspill fra kommunedirektøren valgte vi nå å fatte vedtak om anbudsutlysning av kremasjonstjenester. Kvaliteten på tjenestene er det viktigste for oss, og vi har hatt en ideologisk debatt rundt privat drift av krematoriet. Vi har en god tradisjon i Norge å inkludere private aktører når behovet for tjenester er stort. Om det er mangel på barnehage- eller sykehjemsplasser. Det samme tror jeg kan gjelde drift av krematorier, sier Arnesen til Dagsavisen.

Statlig kontra kommunal drift av kremasjonsvirksomheten i Norge tror ikke ordfører Arnesen ville utgjort noen forskjell.

– Jeg synes det er fint at kommunene har ansvaret. Men staten burde ha lagt bedre til rette for private aktører, eksempelvis i regelverket.

Ordføreren er ikke i tvil om at en privat aktør innen kremasjon også vil ivareta verdighet og respekt i sine tjenester.

– Jeg er trygg på at et profesjonelt privat kremasjonsselskap vil levere like gode tjenester som vi ser i dag. Ser man på hele prosessen rundt en gravferd er det jo allerede flere private firmaer involvert, sier Arnesen og fortsetter:

– Når det gjelder prisen for kremasjoner vil vi utlyse et anbud på dette. Til syvende og sist blir valget hvor mye som skal belastes kommunekasse for en kremasjon. Samtidig er jeg overbevist om at kostnadene blir vesentlig høyere om anslagsvis ti år. Det kommer til å skyldes store investering.

– Gravplassforeningens leder anslår at det går mellom åtte og ti år, fra planer om bygging av et nytt krematorium til ferdigstillelse?

– Bestemmer vi oss for å legge til rette for private aktører innen krematoriedrift er jeg overbevist om at spesialister i dette fagfeltet klarer det raskere enn anslaget fra foreningen, avslutter ordfører i Sarpsborg, Magnus Arnesen (H). Som sammen med Fredrikstad kommune forventer at anbudet på drift av et nytt krematorium blir klart i løpet av et halvt år.

Les også: Norske elever stresser mer og lærer mindre. Men hvorfor? (+)

Les også: Vraket bilen i fylla to ganger på to uker