Det er nesten så jeg blir nostalgisk. Ukas blast from the past, fra en roligere tid, var at Sanna Sarromaa nok en gang mente at noen burde ta seg sammen.
«For å unngå samlivsbrudd må du spre bena», forkynner Sarromaa denne gangen, i rollen som samlivsorakel i tidsskriftet Minerva.
Kort oppsummert skrev Bente (50) at hun etter 20 års samliv elsket mannen, men ikke hadde så lyst til å ha sex lenger. Siden Bente (50) helt frivillig spurte vår finske riksrefser om det var en farlig vei å gå, antar jeg hun ikke forventet annet enn at Sarromaa er Sarromaa, og tramper inn som en stolt elefant i en glassbutikk: Farlig? Ja. Med mindre du planlegger skilsmisse. «Det er faktisk mulig at din mann eller hans elskerinne allerede har planlagt den skilsmissen. Jeg håper ikke det!»
Sarromaa tramper inn som en stolt elefant i en glassbutikk.
Snau har Sarromaa aldri vært, men jeg tror det er første gang hun finner på en elskerinne for å skremme. Hun begrunner det med egne erfaringer, og det er flott at Sarromaa bjudar på og forteller om egen erfaring, både med å bli forlatt for en annen og å være «den andre kvinnen».
Men det spørs om man ikke får et litt skrudd virkelighetsbilde av å først ha opplevd og så skrevet bok der man intervjuer folk om utroskap og skilsmisse. For bare et mindretall er faktisk utro, 26 prosent av menn og 18 prosent av kvinner oppgir å ha vært utro noensinne. (Om vi legger til et par prosent for kvinner og trekker fra et par på menn, tipper jeg vi finner det reelle tallet.)
Cornelia Kristiansen: Endetidsfantasiene er ikke KI-genererte (+)
For alt jeg vet vil Bente (50) være fornøyd med tipsene om å se på sex som trening eller å lukke øynene og tenkte på kongen, fedrelandet eller Otto von Bismarck (var han heit?).
Men insisteringa på at kvinner må gjøre sine «ekteskapelige plikter» går tilbake til tiden da kvinner ikke hadde lov til å eie hvor nå enn de la seg ned for å lukke øynene. Nytt og friskt er det ikke.
Jeg grøsser av flere ting. «Spre bena», ugh.
Sarromaa skal ha for at hun vrir den gamle pliktgreia til å (også) handle om seksuelle fantasier. Men hun vet jo at ingen vil at plikt skal være grunnen til at noen er intim med deg. Som hun skrev selv, i det året hun var nyskilt og det plutselig dukket opp varme og sårbarhet i tekstene hennes: «Jeg ønsker meg et samliv som er basert på kjærlighet, ikke bare på ansvar og forpliktelse».
Og så er det jo kjærlighet i denne Bentes ekteskap og hurra for det. Sarromaa mener likevel sex er en del av «dealen».
Selvsagt må man strekke seg for hverandre i et forhold. Men jeg grøsser av flere ting. «Spre bena», ugh. Jeg har hørt og sagt verre ting i oppveksten, men kanskje er det nettopp derfor – at det minner meg om påtatt tøffhet.
Jeg synes også det er litt barnslig. Det er som å trekkes tilbake til ungdomsskolen, hvor man i all sin usikkerhet snakker selvsikkert om det fysiske, hvor referansene er nakenblader og pornofilmer. Det fine med å bli voksen er at man får et bredere sett med referanser. Lukk øya og se for deg en dønn forelska John Lennon som ligger naken på forsiden av Rolling Stone, krøllet rundt en påkledd Yoko Ono.
Johanna Holt Kleive: Jeg har skrevet mange skarpe artikler som manglet varme (+)
Det er også en litt utdatert måte å være kontrær på når man omtaler sex i et forhold som en transaksjon. En gang var det noe eksotisk å lese The Game der en dame ble karakterisert som en HB8, altså en «hot babe» som var en åtter på en skala fra 1–10.
Siden Sarromaa startet sin eviglange serie med å skjelle ut nordmenn, har uttrykk fra «pick up artist»/mannosfære-kulturen blitt vanlig i offentligheten. I dag inviteres sånne folk til bankett i det hvite hus. Utenriksredaktøren i danske Weekendavisen refererte nylig til 80–20 prinsippet, som mannosfæren har omdøpt til å bety at 80 prosent av kvinnene vil ha 20 prosent av mennene.
Kanskje er det vår skyld, vi som elsker å hate Sarromaa.
Prinsippet ble oppkalt etter den italienske økonomen Pareto som mente 20 prosent av befolkningen eide 80 prosent av verdiene. Selv om man skulle se på damer som eiendom, gir det fortsatt lite mening. Minst 75 prosent av menn (og 85 prosent kvinner) får barn. Enda flere finner partnere og er seksuelt aktive i løpet av livet. Noen velger det bort selv. Det er mulig det stemmer at det bare er 20 prosent som er populære hos det andre kjønn på ungdomsskolen, men i så fall gjelder det bare der, og begge veier.
Cornelia Kristiansen: Jeg - en ADHD-superspreder (+)
Det er også gammeldags å snakke som om det alltid er kvinnen som ikke vil, mens mannen liksom alltid er klar. Det kan være skadelig også, særlig for menn som må leve opp til stereotypien. Men det er omtrent like mange menn som rapporterer om ereksjonsproblemer som kvinner som rapporterer om vaginal tørrhet, 1 av 5. Og det er flest blant de eldste. Hjelper det «å spre beina» om systemet ikke er i gang? Burde man det?
Kanskje er det vår skyld, vi som elsker å hate Sarromaa, som på sett og vis binder henne til å gjøre samme sirkustrikset gang på gang, i stedet for å bygge på nye erfaringer og skrive som den erfarne kvinnen hun er.
I tenåra begynte vi etter hvert å si «hvis du ikke er moden nok til å snakke om sex, bør du kanskje ikke ha det». Det er selvsagt kjedeligere å skrive «snakk sammen» og «tør å vise sårbarhet». Men det er bedre råd. Intimitet sitter i huet og det skjer i møtet mellom to personer. Kanskje er det noe Bente (50) savner også? Hun vil uansett få bedre svar om hun konsulterer partneren og ikke samlivsspaltisten.
Anna-Sabina Soggiu: En rough-guide til et metoo-fritt organisasjons- og arbeidsliv
