Kommentar

Regjeringen har startet valgkampen

Revidert nasjonalbudsjett inneholder mer politikk enn vanlig. Det er tydelig at stortingsvalget rykker nærmere.

Det blir betydelig mer penger til forsvarsformål, politiet og sykehusene. Dette er i korthet satsingene i det reviderte statsbudsjettet som finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la fram tirsdag formiddag. Trygghet er stikkordet Vedum bruker når han viser til urolige tider hjemme og ute. Da er det også i Norges interesser å finansiere enda flere våpen til Ukraina.

Oljefondet steg mer enn forventet i verdi på tampen av 2023. Årsaken er en svak krone og gode resultater i mange av de selskapene rundt om i verden hvor fondet er inne på eiersiden. Slik sett har regjeringen flaks og kan bruke enda flere oljemilliarder – godt innenfor den såkalte handlingsregelen. Budsjettet vil derfor ikke bidra til at Norges Bank endrer på rentebanen, skal vi tro de fleste samfunnsøkonomene som har uttalt seg.

Les også: Finner ingenting av betydning.

De tørre tallene er som følger: Regjeringen foreslår å bruke 419 oljemilliarder. Det er ni milliarder mer enn opprinnelig anslått. Men det brukes fortsatt bare 2,7 prosent av det som var verdien på Oljefondet ved inngangen til året. Og denne prosenten er på en prikk lik det som var det magiske tallet da statsbudsjettet for 2024 ble vedtatt før jul. Regjeringen synes å ha funnet balansepunktet.

Regjeringen har altså vært tro mot kursen som ble staket ut i fjor høst. Handlingsregelen setter en krittstrek ved 3,0 prosent for oljepengebruk i et normalår. I dårlige tider kan det brukes flere oljemilliarder. Motstykket er å holde igjen i gode tider. Det bør nevnes at det sto 15.700 milliarder kroner på Oljefondet ved nyttår. I dag står det rundt 2.000 nye milliarder på fondet.

Regjeringen har funnet balansepunktet.

Revideringen av statsbudsjettet på forsommeren skal egentlig bare være en justering for å få kartet til å passe bedre til terrenget. Revidert skal strengt tatt handle om å gjennomføre det som allerede er vedtatt, og dermed ikke inneholde ny politikk. Men det er lettere sagt enn gjort å være så streng mot seg selv, spesielt når det handler om regjeringspartier som sliter på meningsmålingene. Og det er stortingsvalg om bare halvannet år.

Den store militære satsingen er absolutt på sin plass. Vladimir Putins fullskala angrepskrig i Ukraina er et tegn på at Russland har blitt en mer uforutsigbar nabo. Det må vi, dessverre vil mange si, ta konsekvensen av. Regjeringens ferske langtidsplan for Forsvaret må følges opp raskest mulig.

Les også: Dagsavisen mener: Nær pop-katastrofe.

Det ville ha vært uforsvarlig å vente med den skisserte opprustningen til neste års budsjett. Derfor er det positivt at regjeringen nå styrker Forsvaret med sju milliarder kroner og gir en tilsvarende håndsrekning til Ukraina.

Men så kommer vi til tilleggsbevilgningene som jeg vil plassere i den politiske kategorien. Her kom lekkasjene på løpende bånd i forkant av den formelle offentliggjørelsen. På den måten fikk regjeringen størst mulig oppmerksomhet om de ulike satsingene.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) kunne uhemmet skryte av to milliarder kroner ekstra til sykehusene. Han lover kortere køer og ditto ventetider allerede til høsten. Vestre virket tilsynelatende mer positivt innstilt til private aktører i helsevesenet enn det som så langt har vært Støre-regjeringens politikk.

«Private aktører, både ideelle og kommersielle, kan også bidra til å redusere ventetidene. Vi opererer ikke med ideologiske skylapper», sa Vestre og understreket at dette må skje med avtale og prioritering av det offentlige. Dermed koker dette ned til et spørsmål om hvor mange milliarder som helseregionene får. Pengene går jo fra samme kasse. Om dette faktisk er liten høyredreining i regjeringens politikk, gjenstår å se. Skal Ap og Sp øke oppslutningen ved neste korsvei, må partiene hente fra velgerne som har satt seg på gjerdet eller gått til partiet Høyre.

Les også: Da panikken tok regjeringen.

Videre er det politikk når regjeringen foreslår 300 millioner kroner til innkjøp av skolebøker og 100 millioner kroner til bevaring av kirkebygg. Dette burde allerede ha vært inne i det vedtatte 2024-budsjettet.

Regjeringen forsøker seg også på en bløff når 640 millioner kroner ekstra til drift og vedlikehold av riksveier blir framstilt som friske penger, når det er bevilgninger som var ment for andre samferdselsformål – men blir «ledige penger»

Godt gjemt i budsjettdokumentet kan vi lese at regjeringen sparer inn fem milliarder kroner fordi ordningen med strømstøtte blir billigere enn først beregnet. Altså takket være en lavere antatt strømpris i markedet. Det gjenstår om disse prognosene treffer.

Les også: Der sannheten går foran å dø.

Økt satsing på politiet var den eneste store nyheten som ble spart til selve budsjettdagen. 1,9 milliarder kroner blir foreslått bevilget for å dekke merbehov i politiet, i PST og som økt innsats mot gjengkriminalitet. Også denne ekstrabevilgningen burde ha vært med i det opprinnelige statsbudsjettet.

Apropos valgkamp: Tirsdag fikk landets kommuner vite sånn cirka hva de kan forvente seg av økonomisk handlingsrom i valgåret 2025. Kommunene loves 6,4 milliarder kroner mer i frie inntekter neste år. Dette er den nest største økningen på 15 år, bare slått av påplussingen som dagens regjering ga i 2022.

Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har helt siden før jul lovet at nordmenn flest skal få bedre råd i 2024. Løftet har vært at det blir økt kjøpekraft, altså at lønningene stiger mer enn prisene. Regjeringen har, gjennom stramme budsjetter, utvilsomt bidratt til at prisene går ned og at Norges Bank da etter hvert vil følge etter med lavere styringsrente.

Regjeringen kan imidlertid ikke ta hele æren. Den må deles med ansvarlige parter i lønnsoppgjøret. Og det er for tidlig å innkassere gevinsten. De økonomiske pilene kan komme til å snu. Derfor er det er høyt spill av Støre og Vedum å satse på at regjeringen får lønn for strevet når velgerne gjør opp status i september 2025. Men dette er tydeligvis den hesten de har valgt å spille på.

Les også: Først var avisa.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: