NRK-serien «Katastrofe» viste for litt siden episoden «Når medisinene slutter å virke». Den handler om hva som skjer når en totalt resistent bakterie får fotfeste ved et norsk sykehus.
Serien er laget på et premiss om det verst tenkelige scenario, og minner oss om hvor sårbare vi er i et moderne samfunn. Manglende tilgang til effektive antibiotika truer mange av fremskrittene i den moderne medisinen – men hvor bekymret bør vi være?
Mange land har blodrøde tall når det gjelder resistens.
Antibiotikaresistens kalles den stille pandemien. Den har utviklet seg gradvis over mange tiår, og sprer seg snikende uten at vi merker det i dagliglivet. Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer antibiotikaresistente bakterier som en av de største truslene mot verdens folkehelse.
Årlig dør det 1,3 millioner mennesker som en direkte konsekvens av infeksjoner med multi- og ekstremresistente bakterier. Det er gjort beregninger som viser at 10 millioner mennesker kan dø av infeksjoner med multiresistente mikrober i 2050 dersom vi ikke klarer å sette inn tiltak.
Det er altså stor grunn til bekymring for den globale situasjonen.
Men har vi en resistenskrise i Norge? Nei. I Norge har vi foreløpig kontroll. Vi har relativt lav forekomst av multiresistente bakterier her i landet, sammenliknet med andre land i Europa.
Men de siste årene har forekomsten økt. Helsepersonell må være oppmerksomme på risikoen for resistens hos pasientene de behandler. Selv om vi har kontroll i Norge, blir vi påvirket av situasjonen i Europa.
Mange land har blodrøde tall når det gjelder resistens. I mange land i verden, inkludert norske feriedestinasjoner i Sør- og Øst-Europa, har forekomsten av multi- og ekstremresistente bakterier økt.
Man har nådd et vippepunkt for spredning av resistens der det er vanskelig å sette inn tiltak for å snu utviklingen.
Hvor bekymret bør vi være i Norge? Selv om det er grunn til bekymring rundt den globale situasjonen, trenger ikke den norske befolkningen å leve i frykt for antibiotikaresistens.
Grundig håndvask er det enkleste og billigste tiltaket mot resistente bakterier.
Det er først og fremst fagfolk og helsemyndighetene som må være oppmerksomme på problemet. Det kan være en krevende balansegang for fagfolk å være oppmerksomme på risikoen og samtidig unngå å spre unødvendig frykt i befolkningen.
Pasientene skal fortsatt ha tillit til at systemet i Norge klarer å fange opp risiko for antibiotikaresistens slik at riktig behandling gis ved alvorlige infeksjoner.
Hva kan du bidra med? I en pågående befolkningsundersøkelse i Norge viser foreløpige data at folk er veldig bekymret for antibiotikaresistens, men uten helt å vite hva de selv kan bidra med.
Først og fremst er det legenes ansvar å sikre at vi har en fornuftig antibiotikabruk i Norge. Men når du trenger legehjelp for en infeksjon, kan du også bidra ved å ha en god dialog med legen om hvorvidt antibiotika faktisk er nødvendig.
En strategi løser ingenting. Vi må ha handlingsplaner og tiltak, og det bør skje fort.
Sier legen at det er viktig å ta antibiotika, så bør du bruke kuren som forordnet. Noen ganger foreskriver legene en «vent og se»-resept der man ser det an noen dager før resepten eventuelt benyttes.
Ta anbefalte vaksiner. Det er godt dokumentert at vaksiner kan forebygge komplikasjoner med bakterielle infeksjoner, og dermed kan det redusere behov for antibiotika.
Unngå å smitte andre når du er syk. Og prøv å unngå smitte selv. Grundig håndvask er det enkleste og billigste tiltaket mot antibiotikaresistens.
Unngå operasjoner i utlandet. Det er mindre risiko for smitte med antibiotikaresistente bakterier ved kortere ferie- og jobbreiser. Men dersom du blir innlagt på sykehus utenfor Norden, øker risikoen.
Vi må ta vare på antibiotika som en fremtidig ressurs for å behandle alvorlige infeksjoner.
Har du en plan om å gjennomføre kosmetiske inngrep eller tannlegebehandling i utlandet? Dropp det. Dette er såkalt ikke-nødvendig kontakt med helsevesenet i utlandet, og det bør unngås.
Nylig lanserte regjeringen en nasjonal én-helse strategi mot antimikrobiell resistens. Men en strategi løser ingenting. Vi må ha handlingsplaner og tiltak, og det bør skje fort. Foreløpig er beskjeden fra regjeringen at det ikke vil følge ekstra midler med den nye strategien.
Det bekymrer oss. Politikere og helseledere må prioritere ressurser til arbeidet mot resistens, slik at fagmiljøene kan øke innsatsen for å bevare den fordelaktige resistenssituasjonen i Norge.
Vi må ta vare på antibiotika som en fremtidig ressurs for å behandle alvorlige infeksjoner.
Vi var ikke godt forberedt på covid-pandemien, men vi må være forberedt på en pandemi med antibiotikaresistens.
NRK-serien «Katastrofe» illustrerer godt de potensielt dødelige konsekvensene av ikke å ha tilgang til effektive antibiotika. Vi var ikke godt forberedt på covid-pandemien, men vi må være forberedt på en pandemi med antibiotikaresistens.
Inntil videre kan pasienter i Norge være trygge på at de får god og effektiv antibiotikabehandling i Norge. Med målrettede tiltak, engasjerte politikere, oppmerksomt helsepersonell og en fornuftig befolkning kan vi også for fremtiden unngå katastrofestemning.
- Forfatterne av innlegget er medlemmer av Legeforeningens kompetansegruppe for forebygging av antibiotikaresistens.
Les også debatt: Hvor er kriseteamet når du vet at barnet ditt skal dø?
Les også debatt: Helsevesenet tillater sterke opioider, men cannabis? Der går grensen
Les også debatt: Forhastet digitalt eksperiment truer fastlegeordningen
Les også debatt: Et alvorlig overtramp mot kvinner som ammer
Les også debatt: Kan vi få tilbake pornokioskene? (+)